Yrkesskadeerstatning
Det er først og fremst økonomiske fordeler ved å få en skade godkjent som yrkesskade. Er du blitt arbeidsufør på grunn av en yrkesskade, vil du få utvidede rettigheter i folketrygden, og rett til ytelser fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Dagens yrkesskadelovgivning setter imidlertid nokså klare grenser for hvilke skader og sykdommer som kan regnes som yrkesskader.
Kan rygglidelser godkjennes som yrkesskade?
Belastningslidelser i muskel- og skjelettsystemet som har utviklet seg over tid, godkjennes ikke som yrkesskade, selv om de har en klar sammenheng med forhold på arbeidsplassen. Dette betyr i praksis at de fleste som pådrar seg en rygglidelse i arbeidslivet ikke vil få denne godkjent som yrkesskade. For at rygglidelsen din skal kunne godkjennes som yrkesskade, må den være forårsaket av en arbeidsulykke. En arbeidsulykke kan for eksempel være et fall, eller et uventet og tungt løft som klart avviker fra en normal arbeidssituasjon.
Når Trygdeetaten og arbeidsgivers forsikringsselskap vurderer om ryggskaden din kan godkjennes som yrkesskade, skal det ikke spille noen rolle om du kan være spesielt mottakelig for ryggskader fordi du har hatt problemer med ryggen tidligere. I noen tilfeller vil tidligere ryggplager likevel kunne brukes som begrunnelse for ikke å godkjenne en skade som yrkesskade. Dette forekommer når det kan sannsynliggjøres at disse plagene er en svært viktig årsak til at skaden oppstod.
Hvilke ytelser har jeg krav på ved yrkesskade?
Ved yrkesskade kan du ha krav på ytelser både fra folketrygden og fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Når Trygdeetaten har godkjent en skade som yrkesskade, vil som oftest også forsikringsselskapet gjøre det samme. Trygdeetaten og forsikringsselskapet er imidlertid ikke rettslig forpliktet overfor hverandre til å treffe like avgjørelser i yrkesskadesaker.
Dersom du er medlem av en pensjonsordning på arbeidsplassen din, kan du i tillegg ha krav på ytelser derfra. Dette gjelder alle som er ansatt i offentlig sektor (stat, fylke eller kommune). For ansatte i private virksomheter vil pensjonsrettighetene variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.
Yrkesskadedekning i folketrygden
Hvis du har fått en skade som kan gi rett til yrkesskadedekning fra folketrygden, skal arbeidsgiveren din sende skademelding til ditt lokale trygdekontor så snart som mulig, og senest innen ett år etter at arbeidsulykken fant sted. Er du selvstendig næringsdrivende, må du selv melde skaden til trygdekontoret.
For yrkesskadde gjelder en del spesielle regler for å få innvilget trygdeytelser. For å få innvilget rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uføreytelser, må søkerens arbeidsevne vanligvis være nedsatt med minst 50 prosent. Har du en godkjent yrkesskade, er det tilstrekkelig at den er nedsatt med 30 prosent.
Viser det seg at du har fått en varig skade, kan du også ha krav på menerstatning ved yrkesskade. Menerstatning skal kompensere for de ikke-økonomiske ulempene som yrkesskaden har medført for deg.
Yrkesskadedekningen i folketrygden omfatter ikke bare yrkesaktive. Den omfatter også flere andre grupper, for eksempel skoleelever, studenter og vernepliktige.
Les mer om yrkesskadedekning i folketrygden på Trygdeetatens nettsider
Yrkesskadedekning fra arbeidsgiver
En arbeidsgiver har lovbestemt plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte. Blir du skadet i et arbeidsuhell, må arbeidsgiver eller du selv sende skademelding til arbeidsgivers forsikringsselskap så snart som mulig. Yrkesskadeforsikringen skal dekke:
Midlertidige og varige utgifter du blir påført som følge av skaden, som du ikke får dekket gjennom folketrygden
Inntektstap som ikke dekkes av ytelser fra folketrygden, for eksempel hvis beløpet du får utbetalt i sykepenger er lavere enn det du ville ha fått utbetalt i lønn
Tap av framtidig inntekt
Menerstatning dersom du er blitt påført varig skade
Som arbeidstaker har du krav på ytelser ved yrkesskade, selv om arbeidsgiver skulle ha unnlatt å tegne yrkesskadeforsikring. I slike tilfeller bør du kontakte Yrkesskadeforsikringsforeningen
Har du problemer med å få godkjent skaden din som yrkesskade av arbeidsgivers forsikringsselskap, kan du klage gjennom Forsikringsklagekontoret
Ved yrkesskade kan du også ha krav på høyere ytelser fra pensjonsordningen på arbeidsplassen din, for eksempel dersom skaden gjør at du fyller vilkårene for å få uførepensjon fra pensjonsordningen. Er du medlem av en pensjonsordning som har yrkesskadedekning, er det viktig at enten arbeidsgiver eller du selv også sender skademelding dit.
Under behandlingen av din yrkesskadesak vil du kunne få behov for å søke råd hos en advokat. For deg som er fagorganisert, vil det da være mest nærliggende å kontakte din fagforening. Mange fagforeninger tilbyr gratis advokathjelp til sine medlemmer.
Lenker til lover og forskrifter
Her finner du lenker til lovparagrafer og forskrifter som regulerer hvilke skader som kan regnes som yrkesskade, og hvilke økonomiske ytelser yrkesskadde har krav på.
| Rettigheter | Paragrafer | Forskrifter |
| Yrkesskadedekning i folketrygden | Folketrygdloven, kap.13 | Forskrift om menerstatning ved yrkesskade Forskrift om yrkesskadetrygd for selvstendig næringsdrivende og frilansere |
| Beregning av pensjoner ved yrkesskade | Folketrygdloven, § 3-30 | Forskrift om beregning av ytelser ved yrkesskade Forskrift om tilleggspensjon ved yrkesskade |
| Stønad ved helsetjenester | Folketrygdloven, § 5-25 | |
| Grunnstønad og hjelpestønad | Folketrygdloven, § 6-9 | |
| Sykepenger | Folketrygdloven, § 8-55 | |
| Rehabiliteringspenger | Folketrygdloven, § 10-18 | |
| Attføringspenger | Folketrygdloven, § 11-20 | |
| Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon | Folketrygdloven, § 12-18 | |
| Samordning av pensjoner | Samordningsloven | |
| Yrkesskadedekning fra arbeidsgiver | Yrkesskade- forsikringsloven | Forskrift til yrkesskadeforsikringsloven |
| Registrering og melding av arbeidsulykke og yrkessykdom | Arbeidsmiljøloven, kap.VI |