RyggInfo

Dersom du har et stort og varig behov for transport, og har store vansker med å benytte kollektivtransport, kan du søke trygdekontoret om tilskudd til bil. Hvis du ikke har førerkort, kan du også få tilskudd til kjøreopplæring. Du kan søke om tilskudd til bil, for eksempel for å komme deg til og fra arbeid eller utdanning, eller rett og slett for å hindre at du blir ufrivillig isolert på grunn av problemer med å benytte kollektivtransport. Hvor høyt tilskudd du kan få, vil avhenge av din og eventuell ektefelle eller samboers inntekt.

Les mer om bilstønad på Trygdeetatens nettsider



Hvis du har forflytningsvansker, kan du søke kommunen din om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelsen er utformet som et identitetskort med navn og bilde. Dette kortet gir deg rett til å benytte parkeringsplasser som er reservert for forflytningshemmede. I tillegg kan du parkere gratis på offentlige parkeringsplasser ut over lengste tillatte parkeringstid, og du blir fritatt for avgift i bomringer i de største byene. Kortet er gyldig over hele landet og i store deler av Europa. Det er viktig å være oppmerksom på at parkeringstillatelsen ikke automatisk gir fritak for parkeringsavgift på privatdrevne parkeringsområder.

Parkeringstillatelsen må fornyes med jevne mellomrom. Hvor ofte vil avhenge av om du har varige eller bare midlertidige forflytningsvansker. Du kan få innvilget parkeringstillatelse for maksimalt fem år om gangen.

Vilkåret for å få parkeringstillatelse for forflytningshemmede er at du har store vansker med å gå, og derfor har behov for å parkere på kortest mulig avstand fra bolig, arbeidsplass, skole eller andre steder du besøker. Hensikten med fritaket for parkeringsavgift er at du skal slippe å komme deg til og fra betalingsautomater. Du kan søke kommunen din om parkeringstillatelse uavhengig av om du kjører egen bil eller blir kjørt av andre. Sammen med søknaden må du legge fram en legeerklæring som dokumentasjon på forflytningsvanskene dine. Hvis du får avslag på en søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede, skal du sammen med avslaget få informasjon om hvordan du kan gå fram for å klage.

Hvilken etat du skal kontakte for å få søknadsskjema og informasjon om ordningen, vil variere fra kommune til kommune. Du kan spørre legen din, eller undersøke om ordningen står omtalt på kommunens internettsider.



Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) er et tilbud til funksjonshemmede som av ulike grunner har behov for dør-til-dør-transport. Ordningen går ut på at ulike grupper funksjonshemmede får tildelt turer med drosje til sterkt reduserte priser. Lengden på turene er begrenset, og det er som regel også en øvre grense for hvor mange turer brukerne av ordningen kan få tildelt.

Transporttjenesten for funksjonshemmede er ikke en lovfestet ordning, men Stortinget bevilger hvert år penger til ordningen på statsbudsjettet. Fylkeskommunene har ansvaret for ordningen, men søknader om TT behandles likevel av kommunen. Mange kommuner krever legeerklæring som vedlegg til søknaden. Hvis du får avslag på en søknad om TT, skal du sammen med avslaget få informasjon om hvordan du kan gå fram for å klage.

Hvilken etat du skal kontakte for å få søknadsskjema og informasjon om TT-ordningen i ditt fylke, vil variere fra kommune til kommune, men legen din eller andre i kommunehelsetjenesten som du har kontakt med, vil kunne gi deg opplysninger om dette. Du kan også undersøke om transporttjenesten for funksjonshemmede står omtalt på kommunens eller fylkeskommunens internettsider.

Kvaliteten på TT-ordningen varierer fra fylkeskommune til fylkeskommune, særlig med hensyn til antall TT-turer den enkelte brukeren får tildelt. Det kan være alt fra et ubegrenset antall turer, og ned til noen få turer i måneden. Sjekklisten nedenfor understreker noen av de viktigste forskjellene mellom TT-ordningene rundt om i landet, og kan kanskje også være til hjelp hvis du vil undersøke hvordan TT-ordningen i ditt fylke fungerer.

Sjekkliste

1. Fyller jeg vilkårene for å få innvilget TT-ordning i min hjemkommune?
2. Hvor mange fritidsreiser kan jeg få pr. år?
3. Hvis antall fritidsreiser jeg har fått tildelt ikke dekker mitt behov, kan jeg da søke om flere?
4. Kan jeg i tillegg få en daglig reise tur-retur arbeid eller utdanning?
5. Hvor høy egenandel må jeg betale pr. reise?
6. Hvor høy blir egenandelen hvis jeg vil reise sammen med familiemedlemmer eller andre?
7. Må jeg forhåndsbestille reisene?
8. Kan reisene brukes hele døgnet, eller bare om dagen?
9. Må jeg være forberedt på å dele drosje med andre TT-brukere?
10. Kan jeg bruke reisene utenfor min egen kommune, for eksempel til nabokommunen?
11. Kan jeg bruke reisene når jeg er på besøk i andre deler av landet?
12. Gjelder reisene uavhengig av hvilket drosjeselskap jeg bruker, eller må jeg holde meg til et bestemt selskap?



Hvis du har store ekstrautgifter til transport på grunn av en varig sykdom eller funksjonshemning, kan du søke trygdekontoret om grunnstønad for å få dekket disse utgiftene helt eller delvis. Det kan være aktuelt å søke om grunnstønad, for eksempel dersom du må kjøre mye drosje til full takst fordi TT-ordningen i fylket ditt ikke dekker dine transportbehov. Du kan også ha rett til grunnstønad dersom du har fått stønad til bil fra folketrygden.

Les mer om grunnstønad på Trygdeetatens nettsider

Transport til stemmelokalet

Politiske partier tilbyr ofte gratis dør-til-dør-transport til og fra stemmelokalet til personer som trenger det. Ved å benytte deg av dette tilbudet, kan du spare reiser du har fått gjennom trannsporttjenesten for fuksjonshemmede til andre formål. Du kan også søke kommunen din om å få avgi stemme i boligen din fordi du av helsemessige årsaker ikke kan komme deg til og fra stemmelokalet.

Assistanse ved tog- og flyreiser

Hvis du trenger hjelp til å komme deg inn og ut av fly eller tog, kan du be personalet om assistanse. Dette kan være aktuelt for eksempel hvis du er rullestolbruker, eller trenger hjelp til bæring av bagasje. Å tilby assistanse til funksjonshemmede passasjerer er godt innarbeidet rutine både hos NSB og flere av flyselskapene. Be om assistanse samtidig med at du bestiller reisen. I mange tilfeller må du i tillegg gjøre en avtale om assistanse direkte med den stasjonen eller flyplassen du skal reise fra.



Landsdekkende forsøksordning med dør-til-dør-transport

Funksjonshemmede over hele landet kan nå søke om dør-til-dør-transport til og fra arbeid eller utdanning. Dette er en forsøksordning som startet opp høsten 2001 og skal vare fram til utgangen av 2005. Et av målene for forsøksordningen er å forhindre at funksjonshemmede må takke nei til tilbud om arbeid eller utdanning på grunn av et for dårlig transporttilbud.

Et vilkår for å få være med på forsøksordningen er at du har en varig funksjonshemning som gjør det vanskelig for deg å benytte kollektivtransport til og fra arbeids- eller utdanningsstedet. Ordningen skal ikke erstatte eksisterende transportordninger for funksjonshemmede. Den vil derfor ikke omfatte deg som allerede har et tilfredsstillende transporttilbud, for eksempel ved at du har fått stønad til bil gjennom folketrygden.

Forsøket er et samarbeid mellom flere departementer. I halvparten av fylkene vil forsøket bli organisert gjennom trygdekontorenes kjørekontor. I den andre halvparten av fylkene organiseres forsøket gjennom den fylkeskommunale transporttjenesten for funksjonshemmede (TT).

Søknadsskjema og mer informasjon om forsøksordningen kan du finne på Sosialdepartementets nettsider

Reisetilskudd i stedet for sykepenger eller rehabiliteringspenger

Hvis du er i stand til å utføre arbeidet ditt, men er sykmeldt fordi du har problemer med å komme deg til og fra jobb på vanlig måte, kan du søke trygdekontoret om å få sykepengene utbetalt som reisetilskudd. Dette gjøres ved at legen din krysser av for reisetilskudd på sykmeldingsattesten.

Reisetilskuddet skal dekke dine ekstrautgifter til transport, for eksempel slik at du i en periode kan ta drosje til og fra arbeid. Du kan få reisetilskudd i stedet for sykepenger fra og med den 17. dagen du er sykmeldt. De dagene du får utbetalt reisetilskudd og er i fullt arbeid, regnes ikke som en del av den tidsavgrensede retten du har til sykepenger. Reisetilskuddet skal dekke de faktiske ekstrautgiftene du har til transport, og begrenses oppad til det beløpet du ville ha fått utbetalt i sykepenger for samme tidsrom. Etter lignende regler kan du også søke om å få reisetilskudd i stedet for rehabiliteringspenger.

Reisetilskudd til mottakere av rehabiliteringspenger

Hvis du er under opptrening på arbeidsplassen mens du mottar rehabiliteringspenger, kan du få dekket dine reiseutgifter i forbindelse med gjennomføringen av opptreningen. Du får dekket utgifter til rimeligste rutegående transportmiddel, eller dør-til-dør-transport, dersom du har behov for det av medisinske grunner.

Reisetilskudd under yrkesrettet attføring

Når du er i gang med et attføringstiltak, har du krav på å få dekket dine utgifter til transport i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket. Som oftest vil dette være utgifter til daglige reiser til og fra en arbeidsplass eller utdanningsinstitusjon. Du får dekket utgifter til rimeligste rutegående transportmiddel, eller dør-til-dør-transport, dersom du har behov for det av medisinske grunner.

Lenker til lover og forskrifter

Her finner du lenker til lovparagrafer og forskrifter som regulerer mange av rettighetene og ordningene vi har omtalt ovenfor.

Ordninger	Paragrafer	Forskrifter
Bilstønad	folketrygdloven, § 10-5-10-7	Forskrift om stønad til motorkjøretøy
Parkering for forflytningshemmede	vegtrafikkloven, § 8	Forskrift om parkering for forflytningshemmede
Grunnstønad	folketrygdloven, § 6-3
Transport og sykepenger	folketrygdloven, § 8-14
Transport og rehabiliteringspenger	folketrygdloven, § 10-7	Forskrift om dekning av utgifter for mottakere av rehabiliteringspenger
Transport og yrkesrettet attføring	folketrygdloven, § 11-8	Forskrift om yrkesrettet attføring, § 2-4