Tilrettelegging på arbeidsplassen
Arbeidsgiver har et lovfestet ansvar for å tilrettelegge arbeidsmiljøet, slik at du kan fortsette i en jobb selv om du har fått en rygglidelse. Arbeidsgivers ansvar for å tilrettelegge arbeidsmiljøet gjelder også dersom du er arbeidssøker, og har søkt på en stilling du er kvalifisert for.
Nedenfor finner du en oversikt over ulike tiltak som kan gjennomføres for å tilrettelegge arbeidsmiljøet. Du vil også finne informasjon om hvor du og arbeidsgiver kan få økonomisk og praktisk bistand til å gjennomføre nødvendig tilrettelegging.
Tilrettelegging av arbeidsmiljøet er alle typer praktiske tiltak som kan gjøre det mulig for deg å fungere i arbeidslivet til tross for vond rygg.
Redusert arbeidstid
Tilrettelegging av arbeidsmiljøet kan være å gå over i redusert stilling, enten midlertidig eller som en permanent løsning. Dette kan ordnes på flere måter. Her på RyggInfo har vi omtalt to trygdeordninger og en permisjonsordning det kan være aktuelt å benytte seg av for deg som har behov for å korte ned på arbeidstiden:
Overgang til andre arbeidsoppgaver
En annen måte å tilrettelegge på kan være å gå over til en annen type arbeid enn det du hadde før du fikk ryggplager. Dette kan ordnes ved at du og arbeidsgiver samarbeider om å finne andre oppgaver du kan utføre i virksomheten, for eksempel arbeid som er mindre fysisk belastende enn det du hadde tidligere. Denne prosessen kalles ofte bedriftsintern attføring. Bedriftsintern attføring kan omfatte ulike tiltak, for eksempel:
Transport
Har du problemer med å komme deg til og fra arbeid, kan du undersøke om du fyller vilkårene for å få parkeringstillatelse for forflytningshemmede, tilskudd til bil eller tilskudd til arbeidsreiser med drosje. Her på RyggInfo kan du lese mer om disse ordningene på siden om transport
Hjelpemidler og fysisk tilrettelegging
Hvis du har en kronisk rygglidelse, kan du få støtte til visse hjelpemidler og fysiske tilpasninger på arbeidsplassen din gjennom folketrygden. Slike hjelpemidler kan for eksempel være:
Folketrygden dekker utgifter til hjelpemidler dersom du har behov for hjelpemidler i mer enn to år. Hjelpemidlene utleveres fra hjelpemiddelsentralen i fylket ditt, eller direkte fra leverandøren. Les mer om hjelpemidler på arbeidsplassen på Trygdeetatens nettsider
For ansatte i inkluderende arbeidslivsvirksomheter kan folketrygden også gi tilskudd til dekning av merutgifter i forbindelse med andre typer tilretteleggingstiltak. Dette kalles tilretteleggingstilskudd, og gis for kortere perioder, maksimalt 36 uker. Les mer om tilretteleggingstilskudd på Trygdeetatens nettsider
Hvis arbeidsplassen din ikke har eller er tilknyttet bedriftshelsetjeneste, kan folketrygden skaffe og dekke utgiftene til fysioterapeut som kan bistå deg og arbeidsgiver med råd om hvordan arbeidsmiljøet kan tilrettelegges (arbeidsplassvurdering). Fysioterapeuten vil blant annet kunne hjelpe til med å kartlegge hvorvidt du trenger hjelpemidler. Les mer om arbeidsplassvurdering på Trygdeetatens nettsider
Andre praktiske løsninger
Tilrettelegging av arbeidsmiljøet kan også skje ved at du, arbeidsgiver og dine nærmeste kollegaer inngår avtaler om enkle, praktiske løsninger som kan gjøre arbeidsdagen din lettere. Slike løsninger kan for eksempel være:
Når det gjelder denne typen praktiske løsninger, er det først og fremst du selv og andre yrkesaktive med rygglidelser som sitter inne med kunnskap og erfaringer. Ryggforeningen i Norge (http://www.ryggforeningen.no) vil kunne formidle kontakt med andre som har ryggplager og som kan bidra med tips om tilrettelegging.
Oppfølging på arbeidsplassen
Hvis du blir sykmeldt på grunn av ryggplager, har arbeidsgiver hovedansvaret for å tilrettelegge arbeidsmiljøet, slik at du kan komme tilbake i arbeid igjen. Arbeidsgiver skal sammen med deg utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid. Arbeidet med planen må senest komme i gang når du har vært helt eller delvis sykmeldt i åtte uker. Hvordan arbeidsgiver utøver tilretteleggingsansvaret ut over dette, vil avhenge av hva slags rutiner arbeidsplassen din har for oppfølging av sykmeldte. Arbeidsplasser som har inngått avtale med Trygdeetaten om å bli en inkluderende arbeidslivsvirksomhet, er spesielt forpliktet til å etablere gode rutiner for oppfølging av sykmeldte ansatte.
Aktuelle støttespillere i prosessen med å tilrettelegge arbeidsmiljøet kan være:
Som sykmeldt har du plikt til å informere arbeidsgiver om egen funksjonsevne, for eksempel hvilke gjøremål som er blitt vanskelig eller umulig for deg å utføre på grunn av ryggplagene. Hensikten med dette er å gi arbeidsgiver bedre forutsetninger for å vurdere hvordan arbeidsplassen din kan tilrettelegges.
Oppfølging fra Trygdeetaten
Hvis du og arbeidsgiver har spørsmål om hjelpemidler eller andre trygdeordninger, er det bare å ta kontakt med Trygdeetatens arbeidslivssenter i ditt hjemfylke. Arbeidslivssentrene skal gi service og informasjon til arbeidsgivere, blant annet i forhold til oppfølging av sykmeldte ansatte.
Lenker til lover og forskrifter
Her finner du lenker til lovparagrafer og forskrifter som regulerer mange av rettighetene og ordningene vi har omtalt ovenfor.
Folketrygdloven, § 10-5: Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet
Folketrygdloven, § 10-7: Stønadsformer
Folketrygdloven, § 25-2: Arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær og å utlevere oppfølgingsplan
Folketrygdloven, § 8-8: Medlemmets medvirkning
Forskrift om tilretteleggingstilskudd
Arbeidsmiljøloven, § 13: Særlig om arbeidstakere med redusert arbeidsevne
Arbeidsmiljøloven, § 54F: Tilrettelegging av arbeid for arbeidstakere med funksjonshemning
Arbeidsmiljøloven, kap. VII: Verneombud, arbeidsmiljøutvalg, verne- og helsepersonale
Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler
Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg
Forskrift om verne- og helsepersonale
Hva er tilrettelegging av arbeidsmiljøet?
Tilrettelegging av arbeidsmiljøet er alle typer praktiske tiltak som kan gjøre det mulig for deg å fungere i arbeidslivet til tross for vond rygg.
Redusert arbeidstid
Tilrettelegging av arbeidsmiljøet kan være å gå over i redusert stilling, enten midlertidig eller som en permanent løsning. Dette kan ordnes på flere måter. Her på RyggInfo har vi omtalt to trygdeordninger og en permisjonsordning det kan være aktuelt å benytte seg av for deg som har behov for å korte ned på arbeidstiden:
Gradert sykmelding (se Sykefravær)
Gradert uførepensjon (se Uførepensjon)
Rett til redusert arbeidstid (Se Redusert Arbeidstid)
Overgang til andre arbeidsoppgaver
En annen måte å tilrettelegge på kan være å gå over til en annen type arbeid enn det du hadde før du fikk ryggplager. Dette kan ordnes ved at du og arbeidsgiver samarbeider om å finne andre oppgaver du kan utføre i virksomheten, for eksempel arbeid som er mindre fysisk belastende enn det du hadde tidligere. Denne prosessen kalles ofte bedriftsintern attføring. Bedriftsintern attføring kan omfatte ulike tiltak, for eksempel:
Utprøving av eller opplæring i nye arbeidsoppgaver
Arbeidstrening
Utprøving av hjelpemidler eller andre fysiske tilpasninger av arbeidsplassen din
Transport
Har du problemer med å komme deg til og fra arbeid, kan du undersøke om du fyller vilkårene for å få parkeringstillatelse for forflytningshemmede, tilskudd til bil eller tilskudd til arbeidsreiser med drosje. Her på RyggInfo kan du lese mer om disse ordningene på siden om transport
Hjelpemidler og fysisk tilrettelegging
Hvis du har en kronisk rygglidelse, kan du få støtte til visse hjelpemidler og fysiske tilpasninger på arbeidsplassen din gjennom folketrygden. Slike hjelpemidler kan for eksempel være:
Arbeidsbord som er regulerbart i høyden, slik at du kan variere mellom sittende og stående arbeidsstilling
Arbeidsstoler
Tilpasning av maskiner og utstyr som du er avhengig av for å kunne utføre arbeidet ditt
Folketrygden dekker utgifter til hjelpemidler dersom du har behov for hjelpemidler i mer enn to år. Hjelpemidlene utleveres fra hjelpemiddelsentralen i fylket ditt, eller direkte fra leverandøren. Les mer om hjelpemidler på arbeidsplassen på Trygdeetatens nettsider
For ansatte i inkluderende arbeidslivsvirksomheter kan folketrygden også gi tilskudd til dekning av merutgifter i forbindelse med andre typer tilretteleggingstiltak. Dette kalles tilretteleggingstilskudd, og gis for kortere perioder, maksimalt 36 uker. Les mer om tilretteleggingstilskudd på Trygdeetatens nettsider
Hvis arbeidsplassen din ikke har eller er tilknyttet bedriftshelsetjeneste, kan folketrygden skaffe og dekke utgiftene til fysioterapeut som kan bistå deg og arbeidsgiver med råd om hvordan arbeidsmiljøet kan tilrettelegges (arbeidsplassvurdering). Fysioterapeuten vil blant annet kunne hjelpe til med å kartlegge hvorvidt du trenger hjelpemidler. Les mer om arbeidsplassvurdering på Trygdeetatens nettsider
Andre praktiske løsninger
Tilrettelegging av arbeidsmiljøet kan også skje ved at du, arbeidsgiver og dine nærmeste kollegaer inngår avtaler om enkle, praktiske løsninger som kan gjøre arbeidsdagen din lettere. Slike løsninger kan for eksempel være:
At du får mulighet til å ta flere korte pauser i løpet av arbeidsdagen i stedet for en lang pause
At du får tilgang til en sofa eller liknende hvor du kan legge deg ned og avlaste ryggen i pausene
At du får mulighet til å trene eller gå korte turer i arbeidstiden
At du kan jobbe hjemmefra hvis det enkelte dager er problematisk for deg å reise til og fra arbeidsplassen
Når det gjelder denne typen praktiske løsninger, er det først og fremst du selv og andre yrkesaktive med rygglidelser som sitter inne med kunnskap og erfaringer. Ryggforeningen i Norge (http://www.ryggforeningen.no) vil kunne formidle kontakt med andre som har ryggplager og som kan bidra med tips om tilrettelegging.
Hvor kan jeg få bistand til tilrettelegging av arbeidsplassen min?
Oppfølging på arbeidsplassen
Hvis du blir sykmeldt på grunn av ryggplager, har arbeidsgiver hovedansvaret for å tilrettelegge arbeidsmiljøet, slik at du kan komme tilbake i arbeid igjen. Arbeidsgiver skal sammen med deg utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid. Arbeidet med planen må senest komme i gang når du har vært helt eller delvis sykmeldt i åtte uker. Hvordan arbeidsgiver utøver tilretteleggingsansvaret ut over dette, vil avhenge av hva slags rutiner arbeidsplassen din har for oppfølging av sykmeldte. Arbeidsplasser som har inngått avtale med Trygdeetaten om å bli en inkluderende arbeidslivsvirksomhet, er spesielt forpliktet til å etablere gode rutiner for oppfølging av sykmeldte ansatte.
Aktuelle støttespillere i prosessen med å tilrettelegge arbeidsmiljøet kan være:
Din nærmeste overordnede
Personalavdelingen
Lege/fysioterapeut i bedriftshelsetjenesten
Verneombudet
Arbeidsmiljøutvalget
Tillitsvalgte fra din fagforening
Som sykmeldt har du plikt til å informere arbeidsgiver om egen funksjonsevne, for eksempel hvilke gjøremål som er blitt vanskelig eller umulig for deg å utføre på grunn av ryggplagene. Hensikten med dette er å gi arbeidsgiver bedre forutsetninger for å vurdere hvordan arbeidsplassen din kan tilrettelegges.
Oppfølging fra Trygdeetaten
Hvis du og arbeidsgiver har spørsmål om hjelpemidler eller andre trygdeordninger, er det bare å ta kontakt med Trygdeetatens arbeidslivssenter i ditt hjemfylke. Arbeidslivssentrene skal gi service og informasjon til arbeidsgivere, blant annet i forhold til oppfølging av sykmeldte ansatte.
Lenker til lover og forskrifter
Her finner du lenker til lovparagrafer og forskrifter som regulerer mange av rettighetene og ordningene vi har omtalt ovenfor.
Folketrygdloven, § 10-5: Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet
Folketrygdloven, § 10-7: Stønadsformer
Folketrygdloven, § 25-2: Arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær og å utlevere oppfølgingsplan
Folketrygdloven, § 8-8: Medlemmets medvirkning
Forskrift om tilretteleggingstilskudd
Arbeidsmiljøloven, § 13: Særlig om arbeidstakere med redusert arbeidsevne
Arbeidsmiljøloven, § 54F: Tilrettelegging av arbeid for arbeidstakere med funksjonshemning
Arbeidsmiljøloven, kap. VII: Verneombud, arbeidsmiljøutvalg, verne- og helsepersonale
Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler
Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg
Forskrift om verne- og helsepersonale