Sykefravær
Som sykmeldt har du rett til å få utbetalt sykepenger sammenhengende i inntil ett år. For å få rett til sykepenger stilles det krav om at du så tidlig som mulig må prøve deg i arbeidsrelatert aktivitet. Arbeidsgiver skal sammen med deg utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid. Les mer om dine rettigheter og plikter som sykmeldt på Trygdeetatens nettsider.
Sykefravær
Som sykmeldt har du rett til å få utbetalt sykepenger sammenhengende i inntil ett år. For å få rett til sykepenger stilles det krav om at du så tidlig som mulig må prøve deg i arbeidsrelatert aktivitet. Arbeidsgiver skal sammen med deg utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid. Les mer om dine rettigheter og plikter som sykmeldt på Trygdeetatens nettsider
Hvordan komme tilbake i arbeid igjen?
Regjeringen og partene i arbeidslivet har inngått en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen har følgende målsetninger:
For å oppfylle målsetningene i avtalen, er det blant annet innført en ordning med inkluderende arbeidslivsvirksomheter (IA-virksomheter). Ordningen går ut på at alle virksomheter oppfordres til å inngå en samarbeidsavtale med det lokale trygdekontoret. Gjennom en slik samarbeidsavtale forplikter virksomhetene seg til å arbeide systematisk for å få ned sykefraværet. IA-virksomhetene skal bli i stand til å satse mer på oppfølging av sykmeldte ved at de får mer praktisk og økonomisk støtte fra Trygdeetaten.
Les intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv på Arbeids- og sosialdepartementets nettsider
Tilrettelegging
Arbeidsgiver har et lovfestet ansvar for å samarbeide med deg om å legge forholdene til rette, slik at det blir mulig for deg å komme i arbeid igjen. Les mer om tilrettelegging på arbeidsplassen her på RyggInfo
Gradert sykmelding
Gradert sykmelding vil si at du er delvis sykmeldt. Inntekten din blir da delvis sykepenger og delvis vanlig lønnsinntekt. Du får gradert sykmelding hvis du bare kan utføre enkelte av de vanlige arbeidsoppgavene dine, eller hvis du må arbeide i redusert tempo. For å få gradert sykmelding må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 20 prosent.
Du har rett til å få utbetalt sykepenger sammenhengende i inntil ett år. Retten til sykepenger blir ikke forlenget som følge av at du mottar graderte sykepenger.
Det er du og arbeidsgiver som styrer den praktiske gjennomføringen av gradert sykmelding. Dere må i fellesskap finne ut om du skal ha kortere arbeidsdager, jobbe færre dager i uken eller jobbe vanlig tid til redusert lønn.
Aktiv sykmelding
Aktiv sykmelding er en ordning som gjør at du kan delta i aktiviteter på arbeidsplassen din, selv om du ikke kan utføre dine vanlige arbeidsoppgaver. Før du kan starte med aktiv sykmelding, må du og arbeidsgiver utforme en skriftlig avtale om dette. Avtalen må inneholde opplysninger om blant annet:
I løpet av en periode på aktiv sykmelding kan du få klarlagt hva du eventuelt trenger av tilrettelegging for å fungere i ordinært arbeid igjen. Perioden du kan gå på aktiv sykmelding er vanligvis begrenset til fire uker.
Legen din skal vurdere gradert sykmelding før aktiv sykmelding. For å få aktiv sykmelding må legen din sannsynliggjøre at du ikke kan utføre dine vanlige arbeidsoppgaver.
Rehabiliteringspenger
Retten til sykepenger er tidsavgrenset. Når du har brukt den opp, må du jobbe en viss tid for å opparbeide deg ny rett til sykepenger. Rehabiliteringspenger er en trygdeytelse du kan søke om hvis du har brukt opp retten til sykepenger, men ennå ikke er i stand til å gå tilbake i ordinært arbeid. Et viktig vilkår for å få rehabiliteringspenger er at arbeidsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent. I tillegg må du være under behandling eller opptrening med sikte på å komme deg tilbake i ordinært arbeid igjen. Som hovedregel har du rett til rehabiliteringspenger i inntil ett år.
Rehabiliteringspenger gir betydelig mindre kompensasjon for tidligere arbeidsinntekt enn sykepenger. Derfor vil inntekten din som oftest reduseres idet du går over fra sykepenger til rehabiliteringspenger. Jobber du i offentlig sektor (stat, fylke eller kommune), kan du ha krav på ytelser fra statlig eller kommunal pensjonsordning i tillegg til rehabiliteringspengene fra folketrygden. For å få disse pensjonsrettighetene, må du ha vært ansatt i offentlig sektor en viss tid før du ble arbeidsufør. Jobber du i en privat virksomhet, er du ikke garantert å få slik tilleggspensjon. Det avhenger av hvorvidt virksomheten har en ordning med uførepensjon eller uføreforsikring for sine ansatte. Har du tegnet din private uføreforsikring, bør du undersøke om du kan ha rett til utbetalinger fra denne.
Les mer om rehabiliteringspenger på Trygdeetatens nettsider
Yrkesrettet attføring
Yrkesrettet attføring er en ordning som kan være aktuell hvis helsetilstanden din gjør at du ikke kan fortsette i det yrket du har. Søknad om yrkesrettet attføring sendes til din lokale Aetat. Når du har fått innvilget yrkesrettet attføring, skal Aetat bistå deg med å finne fram til et arbeid du kan fungere i, med de muligheter og begrensninger du har. Mens du kvalifiserer deg til dette arbeidet gjennom opplæring eller utdanning, får du sykepenger eller attføringspenger fra folketrygden.
Attføringspenger gir betydelig mindre kompensasjon for tidligere arbeidsinntekt enn sykepenger. Derfor er det viktig å være oppmerksom på at du kan starte med yrkesrettet attføring når som helst i løpet av det året du har rett til sykepenger, uten å miste sykepengene. Du vil kunne spare både tid og penger på å komme i gang med yrkesrettet attføring mens du ennå har rett til sykepenger.
Les mer om yrkesrettet attføring på Aetats nettsider
Kortere ventetid på behandling for sykmeldte
Trygdeetaten kan kjøpe helsetjenester til yrkesaktive som er sykmeldt fordi de står på venteliste for å få utredning og/eller behandling. Ordningen brukes når det kan sannsynliggjøres at den sykmeldte vil komme raskere i arbeid igjen enn om vedkommende hadde fulgt ordinære ventelister. Ordningen omfatter også sykmeldte med ryggplager, for eksempel personer som må vente lenge på operasjon.
Les mer om kjøp av helsetjenester til sykmeldte på Trygdeetatens nettsider
Sykepengenes størrelse
For arbeidstakere skal sykepenger fra folketrygden dekke tap av arbeidsinntekt fullt ut. Dette gjelder så lenge du har en årsinntekt på opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs. i overkant av 350 000 kroner. Har du en årsinntekt som er vesentlig høyere enn dette, bør du undersøke om du kan få dekket restbeløpet i form av utbetalinger fra en sykelønnsforsikring. En sykelønnsforsikring kan inngå i personalforsikringen på arbeidsplassen din, eller i forsikringer du har tegnet privat. Arbeidsgiver har ikke plikt til å kompensere for inntektstap som ikke dekkes av sykepengene fra folketrygden. Det er opp til den enkelte arbeidsgiver å avgjøre om han eller hun likevel ønsker å gi full sykepengedekning til arbeidstakere med en årsinntekt på mer enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp.
Sykdom i ferien
Hvis du blir sykmeldt like før du har planlagt å gå ut i ferie, kan du få ferien din utsatt til senere på året. I slike tilfeller må du legge fram legeerklæring, og si fra til arbeidsgiver at du vil ha ferien utsatt senest den siste arbeidsdagen før du skulle ha gått ut i ferie.
Blir du arbeidsufør i minst seks arbeidsdager i ferien din, har du krav på å få et tilsvarende antall feriedager til gode til senere på året. Sykdom i ferien må dokumenteres med legeerklæring.
Hvis du på grunn av arbeidsuførhet ikke får tatt ut ferien din før årsskiftet, kan du få overført inntil 12 feriedager til neste år. Krav om ferieoverføring må du sette fram før årsskiftet.
Har du spørsmål om sykdom i ferien, kan du ta kontakt med Arbeidstilsynet
Vern mot oppsigelse ved sykdom
En arbeidsgiver kan ikke uten videre si opp en arbeidstaker fordi han eller hun må være borte fra arbeidet på grunn av sykdom. Arbeidsmiljøloven verner arbeidstakere mot å bli oppsagt på grunn av sykdom i de første seks månedene av sykefraværet. Selv om du blir oppsagt etter et halvt års sykmelding, beholder du retten til sykepenger i inntil ett år fra den dagen du ble sykmeldt.
Vern mot oppsigelse ved sykdom gjelder i 12 måneder dersom du har vært ansatt minst fem år i samme virksomhet, eller dersom du er blitt påført en skade i arbeidsgivers tjeneste. En slik skade kan være:
En skade som trygdekontoret har godkjent som yrkesskade
En skade som legen din mener er forårsaket av arbeidssituasjonen din
Statsansatte har en del spesielle rettigheter i forbindelse med oppsigelse ved sykdom. Disse rettighetene begynner å gjelde når du har jobbet i staten sammenhengende i ett år. Før du sies opp på grunn av sykdom, skal du om mulig få tilbud om annen jobb i den virksomheten du er ansatt. Blir du likevel oppsagt, skal du om mulig få tilbud om jobb i en annen statlig virksomhet.
Blir du oppsagt før oppsigelsesvernet har opphørt, er sjansen til stede for at det foreligger en usaklig oppsigelse. I slike tilfeller kan du kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Dersom du og arbeidsgiver ikke blir enige i løpet av forhandlingene, har du anledning til å reise søksmål mot arbeidsgiver. I arbeidsmiljøloven kalles denne prosessen "tvist om usaklig oppsigelse". I en tvist om usaklig oppsigelse kan du enten kreve å få jobben tilbake, eller du kan fremme erstatningskrav overfor arbeidsgiver.
Mistenker du at du kan ha blitt usaklig oppsagt, kan det lønne seg å søke råd hos en advokat. For deg som er fagorganisert, vil det da være mest nærliggende å kontakte din fagforening. Mange fagforeninger tilbyr gratis advokathjelp til sine medlemmer.
Lenker til lover og forskrifter
Her finner du lenker til lovparagrafer og forskrifter som regulerer mange av rettighetene og ordningene vi har omtalt ovenfor.
Som sykmeldt har du rett til å få utbetalt sykepenger sammenhengende i inntil ett år. For å få rett til sykepenger stilles det krav om at du så tidlig som mulig må prøve deg i arbeidsrelatert aktivitet. Arbeidsgiver skal sammen med deg utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid. Les mer om dine rettigheter og plikter som sykmeldt på Trygdeetatens nettsider
Hvordan komme tilbake i arbeid igjen?
Regjeringen og partene i arbeidslivet har inngått en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen har følgende målsetninger:
Få ned sykefraværet og bruken av uførepensjon
Få flere personer med redusert funksjonsevne ut i arbeid
Øke den gjennomsnittlige pensjonsalderen
For å oppfylle målsetningene i avtalen, er det blant annet innført en ordning med inkluderende arbeidslivsvirksomheter (IA-virksomheter). Ordningen går ut på at alle virksomheter oppfordres til å inngå en samarbeidsavtale med det lokale trygdekontoret. Gjennom en slik samarbeidsavtale forplikter virksomhetene seg til å arbeide systematisk for å få ned sykefraværet. IA-virksomhetene skal bli i stand til å satse mer på oppfølging av sykmeldte ved at de får mer praktisk og økonomisk støtte fra Trygdeetaten.
Les intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv på Arbeids- og sosialdepartementets nettsider
Tilrettelegging
Arbeidsgiver har et lovfestet ansvar for å samarbeide med deg om å legge forholdene til rette, slik at det blir mulig for deg å komme i arbeid igjen. Les mer om tilrettelegging på arbeidsplassen her på RyggInfo
Gradert sykmelding
Gradert sykmelding vil si at du er delvis sykmeldt. Inntekten din blir da delvis sykepenger og delvis vanlig lønnsinntekt. Du får gradert sykmelding hvis du bare kan utføre enkelte av de vanlige arbeidsoppgavene dine, eller hvis du må arbeide i redusert tempo. For å få gradert sykmelding må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 20 prosent.
Du har rett til å få utbetalt sykepenger sammenhengende i inntil ett år. Retten til sykepenger blir ikke forlenget som følge av at du mottar graderte sykepenger.
Det er du og arbeidsgiver som styrer den praktiske gjennomføringen av gradert sykmelding. Dere må i fellesskap finne ut om du skal ha kortere arbeidsdager, jobbe færre dager i uken eller jobbe vanlig tid til redusert lønn.
Aktiv sykmelding
Aktiv sykmelding er en ordning som gjør at du kan delta i aktiviteter på arbeidsplassen din, selv om du ikke kan utføre dine vanlige arbeidsoppgaver. Før du kan starte med aktiv sykmelding, må du og arbeidsgiver utforme en skriftlig avtale om dette. Avtalen må inneholde opplysninger om blant annet:
Hvor lenge du skal gå på aktiv sykmelding
Mål for perioden på aktiv sykmelding
Hvilke arbeidsoppgaver du skal utføre
Hvor mange timer pr. dag eller uke du skal være til stede på arbeidsplassen
I løpet av en periode på aktiv sykmelding kan du få klarlagt hva du eventuelt trenger av tilrettelegging for å fungere i ordinært arbeid igjen. Perioden du kan gå på aktiv sykmelding er vanligvis begrenset til fire uker.
Legen din skal vurdere gradert sykmelding før aktiv sykmelding. For å få aktiv sykmelding må legen din sannsynliggjøre at du ikke kan utføre dine vanlige arbeidsoppgaver.
Rehabiliteringspenger
Retten til sykepenger er tidsavgrenset. Når du har brukt den opp, må du jobbe en viss tid for å opparbeide deg ny rett til sykepenger. Rehabiliteringspenger er en trygdeytelse du kan søke om hvis du har brukt opp retten til sykepenger, men ennå ikke er i stand til å gå tilbake i ordinært arbeid. Et viktig vilkår for å få rehabiliteringspenger er at arbeidsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent. I tillegg må du være under behandling eller opptrening med sikte på å komme deg tilbake i ordinært arbeid igjen. Som hovedregel har du rett til rehabiliteringspenger i inntil ett år.
Rehabiliteringspenger gir betydelig mindre kompensasjon for tidligere arbeidsinntekt enn sykepenger. Derfor vil inntekten din som oftest reduseres idet du går over fra sykepenger til rehabiliteringspenger. Jobber du i offentlig sektor (stat, fylke eller kommune), kan du ha krav på ytelser fra statlig eller kommunal pensjonsordning i tillegg til rehabiliteringspengene fra folketrygden. For å få disse pensjonsrettighetene, må du ha vært ansatt i offentlig sektor en viss tid før du ble arbeidsufør. Jobber du i en privat virksomhet, er du ikke garantert å få slik tilleggspensjon. Det avhenger av hvorvidt virksomheten har en ordning med uførepensjon eller uføreforsikring for sine ansatte. Har du tegnet din private uføreforsikring, bør du undersøke om du kan ha rett til utbetalinger fra denne.
Les mer om rehabiliteringspenger på Trygdeetatens nettsider
Yrkesrettet attføring
Yrkesrettet attføring er en ordning som kan være aktuell hvis helsetilstanden din gjør at du ikke kan fortsette i det yrket du har. Søknad om yrkesrettet attføring sendes til din lokale Aetat. Når du har fått innvilget yrkesrettet attføring, skal Aetat bistå deg med å finne fram til et arbeid du kan fungere i, med de muligheter og begrensninger du har. Mens du kvalifiserer deg til dette arbeidet gjennom opplæring eller utdanning, får du sykepenger eller attføringspenger fra folketrygden.
Attføringspenger gir betydelig mindre kompensasjon for tidligere arbeidsinntekt enn sykepenger. Derfor er det viktig å være oppmerksom på at du kan starte med yrkesrettet attføring når som helst i løpet av det året du har rett til sykepenger, uten å miste sykepengene. Du vil kunne spare både tid og penger på å komme i gang med yrkesrettet attføring mens du ennå har rett til sykepenger.
Les mer om yrkesrettet attføring på Aetats nettsider
Kortere ventetid på behandling for sykmeldte
Trygdeetaten kan kjøpe helsetjenester til yrkesaktive som er sykmeldt fordi de står på venteliste for å få utredning og/eller behandling. Ordningen brukes når det kan sannsynliggjøres at den sykmeldte vil komme raskere i arbeid igjen enn om vedkommende hadde fulgt ordinære ventelister. Ordningen omfatter også sykmeldte med ryggplager, for eksempel personer som må vente lenge på operasjon.
Les mer om kjøp av helsetjenester til sykmeldte på Trygdeetatens nettsider
Sykepengenes størrelse
For arbeidstakere skal sykepenger fra folketrygden dekke tap av arbeidsinntekt fullt ut. Dette gjelder så lenge du har en årsinntekt på opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs. i overkant av 350 000 kroner. Har du en årsinntekt som er vesentlig høyere enn dette, bør du undersøke om du kan få dekket restbeløpet i form av utbetalinger fra en sykelønnsforsikring. En sykelønnsforsikring kan inngå i personalforsikringen på arbeidsplassen din, eller i forsikringer du har tegnet privat. Arbeidsgiver har ikke plikt til å kompensere for inntektstap som ikke dekkes av sykepengene fra folketrygden. Det er opp til den enkelte arbeidsgiver å avgjøre om han eller hun likevel ønsker å gi full sykepengedekning til arbeidstakere med en årsinntekt på mer enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp.
Sykdom i ferien
Hvis du blir sykmeldt like før du har planlagt å gå ut i ferie, kan du få ferien din utsatt til senere på året. I slike tilfeller må du legge fram legeerklæring, og si fra til arbeidsgiver at du vil ha ferien utsatt senest den siste arbeidsdagen før du skulle ha gått ut i ferie.
Blir du arbeidsufør i minst seks arbeidsdager i ferien din, har du krav på å få et tilsvarende antall feriedager til gode til senere på året. Sykdom i ferien må dokumenteres med legeerklæring.
Hvis du på grunn av arbeidsuførhet ikke får tatt ut ferien din før årsskiftet, kan du få overført inntil 12 feriedager til neste år. Krav om ferieoverføring må du sette fram før årsskiftet.
Har du spørsmål om sykdom i ferien, kan du ta kontakt med Arbeidstilsynet
Vern mot oppsigelse ved sykdom
En arbeidsgiver kan ikke uten videre si opp en arbeidstaker fordi han eller hun må være borte fra arbeidet på grunn av sykdom. Arbeidsmiljøloven verner arbeidstakere mot å bli oppsagt på grunn av sykdom i de første seks månedene av sykefraværet. Selv om du blir oppsagt etter et halvt års sykmelding, beholder du retten til sykepenger i inntil ett år fra den dagen du ble sykmeldt.
Vern mot oppsigelse ved sykdom gjelder i 12 måneder dersom du har vært ansatt minst fem år i samme virksomhet, eller dersom du er blitt påført en skade i arbeidsgivers tjeneste. En slik skade kan være:
En skade som trygdekontoret har godkjent som yrkesskade
En skade som legen din mener er forårsaket av arbeidssituasjonen din
Statsansatte har en del spesielle rettigheter i forbindelse med oppsigelse ved sykdom. Disse rettighetene begynner å gjelde når du har jobbet i staten sammenhengende i ett år. Før du sies opp på grunn av sykdom, skal du om mulig få tilbud om annen jobb i den virksomheten du er ansatt. Blir du likevel oppsagt, skal du om mulig få tilbud om jobb i en annen statlig virksomhet.
Blir du oppsagt før oppsigelsesvernet har opphørt, er sjansen til stede for at det foreligger en usaklig oppsigelse. I slike tilfeller kan du kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Dersom du og arbeidsgiver ikke blir enige i løpet av forhandlingene, har du anledning til å reise søksmål mot arbeidsgiver. I arbeidsmiljøloven kalles denne prosessen "tvist om usaklig oppsigelse". I en tvist om usaklig oppsigelse kan du enten kreve å få jobben tilbake, eller du kan fremme erstatningskrav overfor arbeidsgiver.
Mistenker du at du kan ha blitt usaklig oppsagt, kan det lønne seg å søke råd hos en advokat. For deg som er fagorganisert, vil det da være mest nærliggende å kontakte din fagforening. Mange fagforeninger tilbyr gratis advokathjelp til sine medlemmer.
Lenker til lover og forskrifter
Her finner du lenker til lovparagrafer og forskrifter som regulerer mange av rettighetene og ordningene vi har omtalt ovenfor.
|