RyggInfo

Nedenfor vil vi gi noen eksempler på hjelpemidler som kan være spesielt nyttige for deg som har ryggplager. Vi vil også gi en kort oversikt over hvor du kan få informasjon og veiledning om hjelpemidler og hvilke regler som gjelder for å få økonomisk støtte til hjelpemidler.

Noen eksempler på hjelpemidler

Hvilke hjelpemidler mennesker med rygglidelser kan få økonomisk støtte til, vil variere sterkt fra individ til individ. Det avhenger blant annet av hva slags praktiske problemer du møter i dagliglivet som følge av ryggplagene, og om hjelpemidler peker seg ut som den beste måten å avhjelpe disse problemene på, sammenlignet med andre tiltak. Her følger likevel en enkel oversikt over hvilke typer hjelpemidler det kan være aktuelt å søke om støtte til:

1. Hjelpemidler for å oppnå best mulige arbeids- og hvilestillinger, for eksempel senger, stoler og bord med gode muligheter for regulering og individuelle tilpasninger, eller trykkavlastende madrasser og sitteputer
2. Hjelpemidler for å kunne gå og forflytte seg, for eksempel krykker, gåstoler, rullestoler
3. Hjelpemidler for å unngå løfting og bæring, for eksempel trillebord som er regulerbart i høyden, bøttestativ, trillebag
4. Hjelpemidler for å unngå å bøye seg, for eksempel gripetang, kost og feiebrett med langt skaft, mopper, strømpe- og buksepåkledere, skohorn med langt skaft, elastiske skolisser
5. Hjelpemidler for baderommet, for eksempel toalettforhøyer eller dusjkrakk
6. Hjelpemidler for å bedre tilgjengeligheten til boligen, for eksempel utvendig rampe, trappeheis, terskeleliminatorer
7. Hjelpemidler for lesing og skriving, for eksempel lesestativ eller datautstyr som kan betjenes i liggende stilling

Hvor kan jeg få råd om hjelpemidler?

Formidling av hjelpemidler er først og fremst kommunens ansvar. Det er en av kommunehelsetjenestens oppgaver å sørge for at du får de hjelpemidlene du trenger, og at du får opplæring og trening i bruken av dem. Spør legen din hvilke fagfolk i kommunen som kan gi deg råd og veiledning om hjelpemidler. Ofte vil det være en fysioterapeut eller ergoterapeut. Denne fagpersonen vil kunne bistå deg med å:

Finne ut hvilke hjelpemidler du kan ha nytte av

Skrive søknad om økonomisk støtte til hjelpemidler
Ordne med utprøving av hjelpemidler, for eksempel hvis det finnes flere modeller å velge mellom
Sørge for levering og eventuelt montering av hjelpemidlene
Ordne med opplæring i bruken av hjelpemidlene
Inngå en avtale om hvor du skal henvende deg dersom et hjelpemiddel må repareres eller skiftes ut

I hvert fylke finnes det en hjelpemiddelsentral. Hjelpemiddelsentralen skal være en faglig ressurs både for ansatte i kommunene og for deg som trenger hjelpemidler. Den har ansvar for å gi deg veiledning i spørsmål om hjelpemidler i tilfeller der kommunens fagfolk ikke har tilstrekkelig kompetanse. Adresser og telefonnummer til alle landets hjelpemiddelsentraler finnes på Trygdeetatens nettsider Du finner kontaktinformasjon til den hjelpemiddelsentralen du tilhører ved å klikke på ditt hjemfylke.

Du vil også kunne få verdifull informasjon om hjelpemidler mens du er innlagt på sykehus, eller under opphold i opptreningsinstitusjon. Spør gjerne om å få slik informasjon.

Det kan også være nyttig å utveksle erfaringer om hjelpemidler med andre som har eller har hatt problemer med ryggen. Slik erfaringsutveksling kan være et verdifullt tillegg til veiledning fra fagfolk. For eksempel vil du kunne få tips om hvordan helt vanlige bruksgjenstander kan fungere som viktige hjelpemidler i dagliglivet. Det kan være enkle, praktiske løsninger som å bruke ryggsekk i stedet for skulderveske eller bæreposer, eller å ta med campingseng eller liggeunderlag på steder der det ikke finnes andre muligheter for å legge seg ned. Ryggforeningen i Norge vil kunne formidle kontakt med andre som har ryggplager og som kan bidra med tips om hjelpemidler.

Det finnes også et nordisk nettsted med informasjon om rullestoler og sittehjelpemidler (arbeidsstoler, hvilestoler, sitteputer osv.): http://www.sitsite.net

Økonomisk støtte til hjelpemidler

Har du et midlertidig behov for hjelpemidler (under to år), dekkes utgiftene av kommunen. Utgifter til hjelpemidler du trenger i mer enn to år (varige behov) dekkes av folketrygden. Trygdeetaten har et eget søknadsskjema for hjelpemidler som skal sendes til den hjelpemiddelsentralen du tilhører. Søknaden må som oftest begrunnes og undertegnes av en fagperson.

Hvis det finnes flere modeller av et hjelpemiddel å velge mellom, får du som hovedregel dekket utgiftene til den billigste. Dersom en dyrere modell er mer hensiktsmessig for deg, må dette begrunnes spesielt i søknaden.

Utgiftene til hjelpemidler dekkes fullt ut, men hjelpemidlene er formelt sett kommunens eller folketrygdens eiendom. De skal som hovedregel leveres tilbake for å kunne gjenbrukes av andre når du ikke har behov for dem lenger.

Det er nå blitt mulig for helsepersonell i kommunene å bestille en del enkle og rimelige hjelpemidler direkte fra hjelpemiddelsentralene. Dette betyr at for eksempel legen eller fysioterapeuten din bare kan bestille et hjelpemiddel for deg, uten at du trenger å fylle ut søknadsskjema og vente på vedtak fra hjelpemiddelsentralen. Ordningen gjelder bare for hjelpemidler som koster opptil ca. 5000 kroner (ti prosent av folketrygdens grunnbeløp). Med denne ordningen vil det kunne gå mye raskere for deg å få tak i en del enkle hjelpemidler.

Når du søker om støtte til hjelpemidler fra folketrygden, vil reglene være noe ulike avhengig av om du skal bruke hjelpemidlet for å kunne utføre daglige gjøremål generelt, i forbindelse med utdanning eller på arbeidsplassen. Les mer på Trygdeetatens nettsider

Lenker til lover og forskrifter

Her finner du lenker til lovparagrafer og forskrifter som regulerer kommunenes og folketrygdens ansvar for formidling av hjelpemidler.

Kommunehelsetjenesteloven, § 1-3
Folketrygdloven, § 10-5-10-7
Forskrift om hjelpemiddelsentralene
Forskrift om stønad til hjelpemidler mv.
Forskrift om habilitering og rehabilitering, § 11