Hjelp til husarbeid og personlig stell
Kommunale tjenester
Hvis du i lengre tid er avhengig av hjelp til å utføre daglige gjøremål, kan du søke om å få slik hjelp fra helse- og/eller sosialtjenesten i kommunen eller bydelen din. Du kan ikke kreve å få en bestemt tjeneste, men saksbehandlerne har plikt til å samarbeide med deg om å finne fram til en løsning. Hvis du får avslag på en søknad om praktisk hjelp, eller du mener at du er blitt tildelt for få timer, kan du klage til fylkesmannen. Det kontoret som har fattet vedtak i saken din har plikt til å bistå deg med å utforme en skriftlig klage.
Nedenfor finner du en oversikt over kommunale tjenester som kan være aktuelle for deg som trenger praktisk hjelp for å kunne leve og bo selvstendig. Nærmere informasjon om hvordan tjenestetilbudet er organisert i din kommune, samt opplysninger om hvordan du kan gå fram for å søke om tjenester, vil du ofte finne på kommunens internettsider.
Hjemmehjelp
Hjemmehjelpstjeneste finnes i alle kommuner. Mange kommuner har et eget hjemmehjelpskontor. En hjemmehjelp kan bistå med vanlig rengjøring, klesvask, innkjøp og matlaging. Det er ingen fast grense for hvor mange timer hjemmehjelp du kan få. Sosialtjenesten vurderer dette ut fra ditt behov og ressurssituasjonen i kommunen.
Du må betale en egenandel for hjemmehjelpstjenester, men egenandelen skal ikke overstige kommunens lønns- og administrasjonsutgifter til tjenestene. Hvis du og eventuell ektefelle eller samboer til sammen har en netto årsinntekt som er mindre enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (117 556 kroner), skal du ikke betale mer enn 150 kroner i egenandel pr. måned.
Husmorvikar
Noen kommuner har husmorvikarordning i tillegg til hjemmehjelpstjeneste. Husmorvikar er et tilbud til familier som trenger barnepass og/eller hjelp i huset, ofte i forbindelse med fødsel, eller sykdom hos en av foreldrene. En husmorvikar kan passe barn, og utføre husarbeid som rengjøring, klesvask, innkjøp og matlaging.
Husmorvikar er ikke en lovpålagt ordning. Det finnes heller ikke nasjonale retningslinjer for husmorvikartjenester. Derfor vil innholdet i ordningen, hvor mange timer husmorvikar du kan få, hvor mye du må betale i egenandel osv., variere fra kommune til kommune.
Spør helsestasjonen, legen din eller sosialtjenesten om det finnes husmorvikarordning i din kommune, og hvordan du kan gå fram for å søke.
Hjemmesykepleie
Hjemmesykepleie er en del av den lovpålagte helsetjenesten i kommunene. Det kan være aktuelt å søke om tjenester fra hjemmesykepleien hvis du trenger hjelp i forbindelse med medisinsk behandling eller til gjøremål som personlig hygiene, påkledning, toalettbesøk osv. Hjemmesykepleie er gratis. Legen din vil ofte være den nærmeste til å bistå deg med søknaden.
Brukerstyrt personlig assistanse
Brukerstyrt personlig assistanse er en lovfestet ordning. Ordningen innebærer at du får din egen assistent som blir lønnet av kommunen. Den er mye mer fleksibel enn tradisjonelle ordninger som hjemmehjelp og hjemmesykepleie fordi du i stor grad selv kan bestemme når, hvordan og til hva assistenten skal brukes. Du er arbeidsleder for assistenten, dvs. at du har ansvar for å:
Du kan også være ansvarlig for utbetaling av lønn, feriepenger osv. til assistenten din, men vanligvis er det kommunen/bydelen eller andelslaget ULOBA som har denne delen av arbeidsgiveransvaret.
Kommunen avgjør hvor mange timer personlig assistanse du får, blant annet ut fra hvor mye hjelp du har behov for. Det finnes ingen absolutte vilkår for hvem som kan få tildelt personlig assistent, men i sin vurdering av søknadene vil kommunen ofte legge vekt på følgende forhold:
Du må betale en egenandel for noen av de tjenestene som assistenten utfører. Reglene her er de samme som for hjemmehjelpstjenester (se ovenfor). Du skal ikke betale for tjenester som har med personlig stell å gjøre. Kommunen dekker kostnader i forbindelse med utlysning av stilling som personlig assistent, og også utgifter til nødvendig opplæring til deg og assistenten.
Les mer om ordningen i Sosialdepartementets eksempelsamling om brukerstyrt personlig assistanse eller på nettsidene til ULOBA
Her vil vi omtale tre ordninger som kan gi en viss økonomisk kompensasjon til familiemedlemmer eller venner som du får mye hjelp fra. Dette kan være hjelp du får i stedet for, eller i tillegg til tjenester fra kommunen.
Hjelpestønad
Hjelpestønad er en trygdeytelse du kan ha rett til dersom du trenger mye hjelp fra pårørende eller andre som ikke krever betaling for hjelpen. Du kan også få hjelpestønad hvis du har utgifter til privat hjelp, dvs. hjelp som du ikke har fått gjennom kommunen. For å få innvilget hjelpestønad, må du dessuten ha en varig sykdom eller funksjonshemning. Ditt lokale trygdekontor kan gi deg mer informasjon om vilkårene for å få hjelpestønad, og om hvordan du kan gå fram for å søke.
Les mer om hjelpestønad på Trygdeetatens nettsider
Omsorgslønn
Kommunen kan betale omsorgslønn til personer som utfører omfattende omsorgsoppgaver på frivillig basis. Det kan være aktuelt å søke kommunen om omsorgslønn hvis en pårørende eller nær venn gir deg mye av den hjelpen du trenger for å klare deg i dagliglivet. Omsorgslønn utbetales til den som gir hjelp, men både den som gir og den som får hjelp kan skrive søknaden til kommunen. Ordningen med omsorgslønn er ikke en rett på lik linje med retten til å få praktisk bistand fra hjemmehjelper og andre som er ansatt i kommunen. Likevel har du anledning til å klage hvis du får avslag på en søknad om omsorgslønn, og kommunen er forpliktet til å sette av midler til omsorgslønn på budsjettet sitt.
Det er i stor grad opp til den enkelte kommune å avgjøre hvem som skal få omsorgslønn. Her er noen eksempler på forhold som kommunen ofte vil legge vekt på i sin vurdering av søknader om omsorgslønn:
Etter at kommunen har innvilget omsorgslønn, må den ta stilling til hvor høy timelønnen skal være, og hvor mange timer det skal utbetales lønn for. Timelønn for personer som får omsorgslønn vil ofte bli beregnet på samme måte som timelønn for kommunens hjemmehjelper. Omsorgslønn skal ikke være noen erstatning for vanlig lønnsinntekt. Personer som får omsorgslønn må derfor ha en annen inntektskilde i tillegg.
Du kan søke om omsorgslønn selv om du mottar hjelpestønad fra folketrygden. Hvis du ikke har hjelpestønad, kan kommunen imidlertid kreve at du søker om dette før den fatter vedtak om omsorgslønn.
Pensjonspoeng for ulønnet omsorgsarbeid
Personer som ikke har vanlig lønnsarbeid kan få godskrevet pensjonspoeng for å utføre ubetalt omsorgsarbeid, eller for omsorgsarbeid som betales med omsorgslønn. Slike pensjonspoeng kalles ofte omsorgspoeng. Den som utfører omsorgsarbeidet må selv søke trygdekontoret om å få omsorgspoeng. For å få rett til omsorgspoeng må vedkommende ha utført omsorgsarbeid minst 22 timer i uken i seks måneder av et kalenderår.
Les mer om omsorgspoeng på Trygdeetatens nettsider
Det finnes frivillighetssentraler over hele landet. Frivillighetssentralene har som en av sine oppgaver å formidle kontakt mellom folk som trenger hjelp og folk som ønsker å hjelpe i lokalmiljøet. Tilbud om praktisk bistand fra frivillighetssentralene skal ikke erstatte kommunale tjenester, men skal fungere som et tillegg til disse. Hva du kan få hjelp til, avhenger først og fremst av hva slags oppdrag medarbeiderne ved frivillighetssentralen i ditt nærmiljø har kapasitet og kompetanse til å utføre. Mange frivillighetssentraler tilbyr imidlertid hjelp til enkle gjøremål i hus og hage, handling, barnepass, skrivehjelp og følge til butikker, offentlige kontorer osv. Det er gratis å motta hjelp fra en frivillighetssentral, men du må dekke eventuelle utgifter som den frivillige hjelperen blir påført i forbindelse med oppdraget, for eksempel utgifter til transport.
Du finner en liste med adresser og telefonnummer til frivillighetssentraler over hele landet på nettstedet http://odin.dep.no/kkd/frivillig/aktuelt/sentraler/bn.html
Lenker til lover og forskrifter
Her finner du lenker til lovparagrafer og forskrifter som regulerer mange av ordningene vi har omtalt ovenfor.
Hjemmehjelp
Hjemmehjelpstjeneste finnes i alle kommuner. Mange kommuner har et eget hjemmehjelpskontor. En hjemmehjelp kan bistå med vanlig rengjøring, klesvask, innkjøp og matlaging. Det er ingen fast grense for hvor mange timer hjemmehjelp du kan få. Sosialtjenesten vurderer dette ut fra ditt behov og ressurssituasjonen i kommunen.
Du må betale en egenandel for hjemmehjelpstjenester, men egenandelen skal ikke overstige kommunens lønns- og administrasjonsutgifter til tjenestene. Hvis du og eventuell ektefelle eller samboer til sammen har en netto årsinntekt som er mindre enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (117 556 kroner), skal du ikke betale mer enn 150 kroner i egenandel pr. måned.
Husmorvikar
Noen kommuner har husmorvikarordning i tillegg til hjemmehjelpstjeneste. Husmorvikar er et tilbud til familier som trenger barnepass og/eller hjelp i huset, ofte i forbindelse med fødsel, eller sykdom hos en av foreldrene. En husmorvikar kan passe barn, og utføre husarbeid som rengjøring, klesvask, innkjøp og matlaging.
Husmorvikar er ikke en lovpålagt ordning. Det finnes heller ikke nasjonale retningslinjer for husmorvikartjenester. Derfor vil innholdet i ordningen, hvor mange timer husmorvikar du kan få, hvor mye du må betale i egenandel osv., variere fra kommune til kommune.
Spør helsestasjonen, legen din eller sosialtjenesten om det finnes husmorvikarordning i din kommune, og hvordan du kan gå fram for å søke.
Hjemmesykepleie
Hjemmesykepleie er en del av den lovpålagte helsetjenesten i kommunene. Det kan være aktuelt å søke om tjenester fra hjemmesykepleien hvis du trenger hjelp i forbindelse med medisinsk behandling eller til gjøremål som personlig hygiene, påkledning, toalettbesøk osv. Hjemmesykepleie er gratis. Legen din vil ofte være den nærmeste til å bistå deg med søknaden.
Brukerstyrt personlig assistanse
Brukerstyrt personlig assistanse er en lovfestet ordning. Ordningen innebærer at du får din egen assistent som blir lønnet av kommunen. Den er mye mer fleksibel enn tradisjonelle ordninger som hjemmehjelp og hjemmesykepleie fordi du i stor grad selv kan bestemme når, hvordan og til hva assistenten skal brukes. Du er arbeidsleder for assistenten, dvs. at du har ansvar for å:
Utforme utlysningsteksten til stillingen som din personlige assistent
Intervjue søkere og peke ut en kandidat til stillingen
Gi assistenten opplæring som gjør vedkommende i stand til å gi deg den hjelpen du ønsker
Sørge for at assistentene har et tilfredsstillende arbeidsmiljø og gode arbeidsbetingelser
Du kan også være ansvarlig for utbetaling av lønn, feriepenger osv. til assistenten din, men vanligvis er det kommunen/bydelen eller andelslaget ULOBA som har denne delen av arbeidsgiveransvaret.
Kommunen avgjør hvor mange timer personlig assistanse du får, blant annet ut fra hvor mye hjelp du har behov for. Det finnes ingen absolutte vilkår for hvem som kan få tildelt personlig assistent, men i sin vurdering av søknadene vil kommunen ofte legge vekt på følgende forhold:
At du har et omfattende hjelpebehov
At du er i stand til å fylle rollen som arbeidsleder
At du har egeninnsikt og ressurser til et aktivt liv utenfor boligen
Du må betale en egenandel for noen av de tjenestene som assistenten utfører. Reglene her er de samme som for hjemmehjelpstjenester (se ovenfor). Du skal ikke betale for tjenester som har med personlig stell å gjøre. Kommunen dekker kostnader i forbindelse med utlysning av stilling som personlig assistent, og også utgifter til nødvendig opplæring til deg og assistenten.
Les mer om ordningen i Sosialdepartementets eksempelsamling om brukerstyrt personlig assistanse eller på nettsidene til ULOBA
Hjelp fra familie og venner
Her vil vi omtale tre ordninger som kan gi en viss økonomisk kompensasjon til familiemedlemmer eller venner som du får mye hjelp fra. Dette kan være hjelp du får i stedet for, eller i tillegg til tjenester fra kommunen.
Hjelpestønad
Hjelpestønad er en trygdeytelse du kan ha rett til dersom du trenger mye hjelp fra pårørende eller andre som ikke krever betaling for hjelpen. Du kan også få hjelpestønad hvis du har utgifter til privat hjelp, dvs. hjelp som du ikke har fått gjennom kommunen. For å få innvilget hjelpestønad, må du dessuten ha en varig sykdom eller funksjonshemning. Ditt lokale trygdekontor kan gi deg mer informasjon om vilkårene for å få hjelpestønad, og om hvordan du kan gå fram for å søke.
Les mer om hjelpestønad på Trygdeetatens nettsider
Omsorgslønn
Kommunen kan betale omsorgslønn til personer som utfører omfattende omsorgsoppgaver på frivillig basis. Det kan være aktuelt å søke kommunen om omsorgslønn hvis en pårørende eller nær venn gir deg mye av den hjelpen du trenger for å klare deg i dagliglivet. Omsorgslønn utbetales til den som gir hjelp, men både den som gir og den som får hjelp kan skrive søknaden til kommunen. Ordningen med omsorgslønn er ikke en rett på lik linje med retten til å få praktisk bistand fra hjemmehjelper og andre som er ansatt i kommunen. Likevel har du anledning til å klage hvis du får avslag på en søknad om omsorgslønn, og kommunen er forpliktet til å sette av midler til omsorgslønn på budsjettet sitt.
Det er i stor grad opp til den enkelte kommune å avgjøre hvem som skal få omsorgslønn. Her er noen eksempler på forhold som kommunen ofte vil legge vekt på i sin vurdering av søknader om omsorgslønn:
Om tildeling av omsorgslønn er en god løsning for den som trenger hjelp
Hvor tidkrevende det frivillige omsorgsarbeidet er
Hvor fysisk og psykisk belastende omsorgsarbeidet er
Om den frivillige omsorgsarbeideren har begrensede muligheter til å skaffe seg inntekt gjennom vanlig lønnsarbeid
Om tildeling av omsorgslønn er en god løsning i forhold til kommunens økonomiske og menneskelige ressurser
Etter at kommunen har innvilget omsorgslønn, må den ta stilling til hvor høy timelønnen skal være, og hvor mange timer det skal utbetales lønn for. Timelønn for personer som får omsorgslønn vil ofte bli beregnet på samme måte som timelønn for kommunens hjemmehjelper. Omsorgslønn skal ikke være noen erstatning for vanlig lønnsinntekt. Personer som får omsorgslønn må derfor ha en annen inntektskilde i tillegg.
Du kan søke om omsorgslønn selv om du mottar hjelpestønad fra folketrygden. Hvis du ikke har hjelpestønad, kan kommunen imidlertid kreve at du søker om dette før den fatter vedtak om omsorgslønn.
Pensjonspoeng for ulønnet omsorgsarbeid
Personer som ikke har vanlig lønnsarbeid kan få godskrevet pensjonspoeng for å utføre ubetalt omsorgsarbeid, eller for omsorgsarbeid som betales med omsorgslønn. Slike pensjonspoeng kalles ofte omsorgspoeng. Den som utfører omsorgsarbeidet må selv søke trygdekontoret om å få omsorgspoeng. For å få rett til omsorgspoeng må vedkommende ha utført omsorgsarbeid minst 22 timer i uken i seks måneder av et kalenderår.
Les mer om omsorgspoeng på Trygdeetatens nettsider
Hjelp fra frivillighetssentralen
Det finnes frivillighetssentraler over hele landet. Frivillighetssentralene har som en av sine oppgaver å formidle kontakt mellom folk som trenger hjelp og folk som ønsker å hjelpe i lokalmiljøet. Tilbud om praktisk bistand fra frivillighetssentralene skal ikke erstatte kommunale tjenester, men skal fungere som et tillegg til disse. Hva du kan få hjelp til, avhenger først og fremst av hva slags oppdrag medarbeiderne ved frivillighetssentralen i ditt nærmiljø har kapasitet og kompetanse til å utføre. Mange frivillighetssentraler tilbyr imidlertid hjelp til enkle gjøremål i hus og hage, handling, barnepass, skrivehjelp og følge til butikker, offentlige kontorer osv. Det er gratis å motta hjelp fra en frivillighetssentral, men du må dekke eventuelle utgifter som den frivillige hjelperen blir påført i forbindelse med oppdraget, for eksempel utgifter til transport.
Du finner en liste med adresser og telefonnummer til frivillighetssentraler over hele landet på nettstedet http://odin.dep.no/kkd/frivillig/aktuelt/sentraler/bn.html
Lenker til lover og forskrifter
Her finner du lenker til lovparagrafer og forskrifter som regulerer mange av ordningene vi har omtalt ovenfor.
| Ordninger | Paragrafer | Forskrifter |
| Hjemmehjelp | Sosialtjenesteloven, § 4-2 a) | |
| Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) | Sosialtjenesteloven, § 4-2 a) | Rundskriv om BPA |
| Vilkår for rett til hjemmehjelp og BPA | Sosialtjenesteloven, § 4-3 | |
| Bestemmelser om egenandel | Sosialtjenesteloven, § 11-2 | Forskrift til sosialtjenesteloven, kap.8 I |
| Hjemmesykepleie | Kommunehelsetjenesteloven, § 1-3 | Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene |
| Hjelpestønad | Folketrygdloven, kap.6 | |
| Omsorgslønn | Sosialtjenesteloven, § 4-2 e) | Retningslinjer for omsorgslønn |
| Pensjonspoeng for ulønnet omsorgsarbeid | Folketrygdloven, § 3-16 | Forskrift om omsorgspoeng - voksne |