Hjelp til barnepass
Nedenfor gir vi en oversikt over ordninger som kan være aktuelle for deg som trenger hjelp til pass av barn, for eksempel i forbindelse med opphold på sykehus eller opptreningsinstitusjon, eller at du har et mer generelt behov for avlastning. I noen tilfeller kan behovet for barnepass dekkes ved at den du eventuelt deler foreldreansvaret med får innvilget hel eller delvis permisjon fra arbeidet. Andre ganger vil det være nødvendig å skaffe hjelp utenfor familien, for eksempel husmorvikar, barnehageplass eller dagmamma.
Permisjonsordninger
Hvilke muligheter har en arbeidstaker med barn til å være borte fra arbeidet for å ha tilsyn med barna mens den andre av foreldrene er syk? Her vil vi kort presentere tre permisjonsordninger som kan brukes enten ved akutt behov for barnepass, eller dersom det er vanskelig å skaffe barnepass utenfor familien.
Permisjon og omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom
Denne permisjonsretten kan være til hjelp først og fremst når familien må skaffe barnepass på kort varsel, for eksempel fordi den ene av foreldrene blir akutt sengeliggende, eller skal gjennomgå behandling som krever innleggelse på sykehus.
Arbeidstakere med barn under 12 år har rett til permisjon i forbindelse med sykdom hos barna eller hos den som har det daglige tilsynet med barna. Som hovedregel har du rett til permisjon i inntil ti dager pr. år, og 15 dager hvis du har omsorg for mer enn to barn. Dersom den ene av foreldrene i lang tid ikke kan ha tilsyn med barna på grunn av sykdom eller funksjonshemning, kan den andre av foreldrene få rett til permisjon i dobbelt så mange dager, dvs. 20 dager pr. år, og 30 dager hvis han eller hun har omsorg for mer enn to barn.
Under denne typen fravær fra arbeidet får du utbetalt omsorgspenger, som beregnes på samme måte som sykepenger. Arbeidsgiver har plikt til å betale deg omsorgspenger for inntil ti dager pr. år. Har du rett til omsorgspenger i 15, 20 eller 30 dager pr. år, dekkes resten av trygdekontoret. Retten til omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom gjelder bare for arbeidstakere, ikke for selvstendig næringsdrivende.
Ved kortere fravær kan du bruke egenmelding. Ved lengre fravær kan arbeidsgiver kreve at du dokumenterer sykdom hos barn eller barnepasser med legeerklæring. Fravær ut over ti dager pr. år må alltid dokumenteres med legeerklæring.
Retten til omsorgspenger ved barnepassers sykdom gjelder ikke bare ved sykdom hos hjemmeværende foreldre. Den kan også gjelde ved sykdom hos dagmamma, eller dersom barnehagen må holde stengt på grunn av sykdom blant personalet.
Mer informasjon om retten til omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom kan du få ved å henvende deg til ditt lokale trygdekontor.
Velferdspermisjon
En annen mulighet ved akutt behov for barnepass kan være å søke arbeidsgiver om å få innvilget velferdspermisjon. Denne muligheten gjelder for alle som er ansatt i stat eller kommune, men også mange private virksomheter har bestemmelser om velferdspermisjon i sine avtaler om lønns- og arbeidsvilkår. Velferdspermisjon er en kortvarig permisjon med lønn du kan få innvilget i en rekke ulike tilfeller, for eksempel ved dødsfall eller sykdom i nær familie. Bestemmelsene om i hvilke situasjoner og for hvor lang tid du kan søke om velferdspermisjon, vil kunne variere en del fra arbeidsplass til arbeidsplass.
Rett til redusert arbeidstid
Som arbeidstaker har du rett til redusert arbeidstid, for eksempel dersom du i en periode trenger mer tid hjemme på grunn av sykdom i familien. Du har imidlertid ikke rett til å beholde full lønn under denne formen for permisjon. Du har rett til redusert arbeidstid så lenge arbeidstidsreduksjonen ikke vil medføre betydelige ulemper for arbeidsplassen din. Retten gjelder for alle typer arbeidstakere, med unntak av militært personell. Redusert arbeidstid kan tas ut som kortere arbeidsdager, færre arbeidsdager pr. uke, eller i form av arbeidsfrie perioder.
Du må levere en skriftlig søknad til arbeidsgiver senest fire uker før den datoen du ønsker å gå over til redusert arbeidstid. Du kan søke om redusert arbeidstid for inntil to år av gangen. Når den avtalte perioden med redusert arbeidstid er over, har du rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid.
Dersom det oppstår uenighet mellom deg og arbeidsgiver om hvorvidt du har rett til redusert arbeidstid eller ikke, kan du legge saken fram for Arbeidstilsynet (www.arbeidstilsynet.no). Arbeidstilsynet vil da fatte et endelig vedtak i saken.
For mange familier vil det nok først og fremst være et økonomisk spørsmål hvorvidt den ene av foreldrene kan benytte seg av retten til redusert arbeidstid eller ikke. Kontantstøtte til småbarnsforeldre er en trygdeytelse som blant annet skal gjøre det økonomisk mulig for foreldre å sette av mer tid til å ha tilsyn med egne barn. Du kan ha rett til kontantstøtte dersom du har barn mellom ett og tre år som ikke har fulltidsplass i barnehage med offentlig tilskudd.
Les mer om kontantstøtte på Trygdeetatens nettsider
Hjelp til barnepass utenfor familien
Husmorvikar
Husmorvikar er et kommunalt tilbud til familier som trenger barnepass og/eller hjelp i huset, ofte i forbindelse med fødsel, eller sykdom hos en av foreldrene. En husmorvikar kan passe barn, og utføre husarbeid som rengjøring, klesvask, innkjøp og matlaging.
Husmorvikartjeneste er ikke en lovpålagt tjeneste slik som for eksempel hjemmehjelpstjeneste. Derfor finnes det ikke husmorvikarer i alle kommuner. Det finnes heller ikke noe nasjonalt regelverk for husmorvikarer. Dermed vil innholdet i ordningen, hvor mange timer husmorvikar du kan få, hvor mye du må betale i egenandel osv., variere fra kommune til kommune.
Spør helsestasjonen, legen din eller sosialtjenesten om det finnes husmorvikartjeneste i din kommune, og hvordan du kan gå fram for å søke.
Barnehageplass
Vilkårene for å få prioritet ved tildeling av barnehageplasser vil variere en del fra kommune til kommune. Kriterier for opptak fastsettes i vedtektene til den enkelte barnehage. Funksjonshemmede barn er den eneste gruppen som har lovfestet prioritet. I tillegg vil kommunene ofte prioritere barn fra familier med store sosiale eller helsemessige belastninger, for eksempel familier der en av foreldrene har en sykdom eller funksjonshemning. Dersom du gir opplysninger om egne helseproblemer i en søknad om barnehageplass, kan det være lurt å legge ved en legeerklæring som dokumentasjon.
Barnehageloven pålegger alle kommuner å ha ordninger med reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling for barnefamilier med lav inntekt.
Barnehageadministrasjonen i din kommune vil kunne gi deg mer informasjon om hvilke grupper som prioriteres ved tildeling av plass, og om hvilke bestemmelser som gjelder for foreldrebetalingen. En del kommuner har også lagt ut slik informasjon på sine internettsider.
Støttekontakt
Støttekontakt er en ordning som kan være aktuell for barn av funksjonshemmede foreldre. En støttekontakt kan for eksempel bistå med å følge barn på fritidsaktiviteter utenfor hjemmet. Barneverntjenesten i din kommune kan gi deg mer informasjon om familiens muligheter for å få støttekontakt eller lignende hjelpetiltak.
Stønad til barnetilsyn for deg som er under yrkesrettet attføring
Du som er under yrkesrettet attføring kan søke om stønad til barnetilsyn. Dette vil være aktuelt for deg som er avhengig av betalt hjelp til barnepass for å kunne gjennomføre et attføringstiltak. Du kan få stønad til pass av barn under ti år, og barn over ti år som trenger ekstra tilsyn på grunn av en sykdom eller funksjonshemning.
For å få stønad må du som hovedregel skaffe deg barnepass i offentlig godkjent institusjon eller hos kommunal dagmamma/dagpappa. Hvis dette ikke er praktisk mulig, kan du få dekket utgifter til privat hjelp.
Foreldrefradrag
Foreldre kan føre opp på selvangivelsen fradrag i arbeidsinntekt for faktiske utgifter til barnepass, for eksempel utgifter til barnehage, skolefritidsordning, dagmamma eller praktikant, samt ekstrautgifter til transport i forbindelse med henting og bringing av barn. Fradraget gjelder for barn under 12 år, og for barn over 12 år som trenger særskilt omsorg eller pleie.
Både ektefeller, samboere og enslige forsørgere kan ha rett til foreldrefradrag. For foreldrepar er det tilstrekkelig at bare den ene har arbeidsinntekt dersom den andre ikke kan ha det daglige tilsynet med barna, for eksempel på grunn av sykdom eller funksjonshemning, eller fordi vedkommende er under utdanning. Den av foreldrene som ikke har arbeidsinntekt må ha vært forhindret fra å ha det daglige tilsynet med barna minst halvparten av inntektsåret.
Hvis foreldrefradraget ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen, må du føre det opp selv, og dessuten legge ved dokumentasjon av utgiftene. De nøyaktige tallene for hvor mye du kan få i foreldrefradrag finner du i veiledningen for utfylling av selvangivelsen.
Lenker til lover og forskrifter
Her finner du lenker til lovparagrafer og forskrifter som regulerer mange av rettighetene og ordningene vi har omtalt ovenfor. Rettighetene til arbeidstakere som har omsorg for barn reguleres i tillegg av arbeidsavtaler og tariffavtaler.
| Ordninger | Paragrafer | Forskrifter |
| Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom | Folketrygdloven, § 9-5-9-9 | |
| Rett til fri ved barns og barnepassers sykdom | Arbeidsmiljøloven, § 33A | |
| Rett til redusert arbeidstid | Arbeidsmiljøloven, § 46A | |
| Kontantstøtte | Kontantstøtteloven | |
| Hjelpetiltak for barn og barnefamilier | Barnevernloven, § 4-4 | |
| Redusert foreldrebetaling for plass i barnehage | Barnehageloven, § 15A | Forskrift om foreldrebetaling i barnehager, § 3 |
| Attføringsstønad til barnetilsyn | Folketrygdloven, § 11-8 | Forskrift om yrkesrettet attføring, § 2-7 |
| Foreldrefradrag | Skatteloven, § 6-48 |