Varme og kuldebehandling
Varmebehandling omfatter ulike framgangsmåter for generell eller lokal behandling med bruk av varmekilder som gradvis avgir varme. Kuldebehandling omfatter ulike fremgangsmåter for å gi lokal, overfladisk behandling med lav temperatur.
Hva er varme- og kuldebehandling?
Varmebehandling omfatter ulike framgangsmåter for generell eller lokal behandling med bruk av varmekilder som gradvis avgir varme. For overfladisk varmebehandling via huden brukes strålelamper, parafinvarme, vokspakninger, varme kremer, varme stener, eller varmepakninger med ulikt fyll. For en dypere varmebehandling brukes ultralyd eller kortbølge.
Varmebehandling øker temperaturen i vev, øker sirkulasjon, kan redusere spenning i muskulatur og redusere smerte.
Kuldebehandling omfatter ulike fremgangsmåter for å gi lokal, overfladisk behandling med lav temperatur. Kuldebehandling kan gis ved ulike former for gel- eller ispakninger, ismassasje, eller ved is-spray. Noen bruker pakker med frosne erter med håndkle rundt.
Kuldebehandling reduserer sirkulasjonen ved å trekke sammen blodkar, demper betennelse og spenning i muskulatur og kan dempe smerte.
Når brukes varme- og kuldebehandling?
Varme- og kuldebehandling kan gis til personer med akutte, subakutte eller kroniske korsryggsmerter, med eller uten smerter ned i benet.
Varmebehandling øker sirkulasjonen i et område og kan forverre smerter som kommer av betennelse i et vev. Smerter ned i benet ved nerverotsaffeksjon kan være forårsaket av betennelse i og rundt nerveroten, og disse smertene kan derfor øke i intensitet etter behandling med varme. Har du nerverotsaffeksjon, bør du forhøre deg med lege før du prøver varmebehandling.
Det kan være skadelig å bruke dyp varmebehandling med ultralyd eller kortbølge direkte over områder der man har fått operert inn metall eller proteser. Vi er usikre på skadevirkninger ved bruk av denne behandlingsformen på personer som er gravide eller har pacemaker. Er du gravid eller har pacemaker, bør du rådføre deg med lege og behandler før du prøver ut ultralyd eller kortbølgebehandling.
Brukes varme- og kuldebehandling i Norge?
I Norge tilbys varme- og kuldebehandling i ulike former både av helsepersonell og alternativmedisinske behandlere. Varme- og kuldebehandling brukes ofte også som egenbehandling.
Hvordan brukes varme- og/eller kuldebehandling?
Hvor lenge hver behandling varer, og hvor ofte du skal behandle med varme eller kulde avhenger av hvilket problem du har og hva slags type varme eller kulde du bruker. Det er ulike meninger blant behandlere om bruk av varme eller kulde for å oppnå smertelindring for korsryggsmerter av ulik varighet.
Enkelte personer opplever smertelindring ved hjelp av varmebehandling, mens andre foretrekker kuldebehandling. Hvis du bruker varme- eller kuldebehandling som egenbehandling, kan du prøve deg fram i alle faser av smerteforløpet.
Mulige bivirkninger ved bruk av varme eller kulde
Bivirkninger av ulike behandlinger er generelt dårlig dokumentert, og det er dermed vanskelig å gi eksakt informasjon om dette. Det gjelder særlig sjeldne, men alvorlige bivirkninger og komplikasjoner.
Lokal varmebehandling øker blodtilstrømningen og kan forverre eventuell hevelse og betennelse i området.
Det kan oppstå brannskader på det området av kroppen som behandles hvis varmen er for sterk eller brukes for lenge av gangen. Det motsatte gjelder for kulde. En kuldebehandling som er for kald eller blir brukt for lenge kan gi frostskader i det området som behandles.
Kilder
RyggInfo tar ikke ansvar for innhold under eksterne lenker
French SD, Cameron M, Walker BF, Reggars JW, Esterman AJ. Superficial heat or cold for low back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 1. Date of Most Recent Substantive Amendment: 12 October 2005
Heat therapy and cold therapy - do you know when to use heat or cold therapy for an injury? Sports Injury Bulletin: http://www.sportsinjurybulletin.com/archive/cold-therapy.html
Back Pain. Non-invasive Treatments. Mayo Clinic: http://www.mayoclinic.com/health/back-pain-treatment/BA99999/PAGE=BA00008
Varmebehandling omfatter ulike framgangsmåter for generell eller lokal behandling med bruk av varmekilder som gradvis avgir varme. For overfladisk varmebehandling via huden brukes strålelamper, parafinvarme, vokspakninger, varme kremer, varme stener, eller varmepakninger med ulikt fyll. For en dypere varmebehandling brukes ultralyd eller kortbølge.
Varmebehandling øker temperaturen i vev, øker sirkulasjon, kan redusere spenning i muskulatur og redusere smerte.
Kuldebehandling omfatter ulike fremgangsmåter for å gi lokal, overfladisk behandling med lav temperatur. Kuldebehandling kan gis ved ulike former for gel- eller ispakninger, ismassasje, eller ved is-spray. Noen bruker pakker med frosne erter med håndkle rundt.
Kuldebehandling reduserer sirkulasjonen ved å trekke sammen blodkar, demper betennelse og spenning i muskulatur og kan dempe smerte.
Når brukes varme- og kuldebehandling?
Varme- og kuldebehandling kan gis til personer med akutte, subakutte eller kroniske korsryggsmerter, med eller uten smerter ned i benet.
Varmebehandling øker sirkulasjonen i et område og kan forverre smerter som kommer av betennelse i et vev. Smerter ned i benet ved nerverotsaffeksjon kan være forårsaket av betennelse i og rundt nerveroten, og disse smertene kan derfor øke i intensitet etter behandling med varme. Har du nerverotsaffeksjon, bør du forhøre deg med lege før du prøver varmebehandling.
Det kan være skadelig å bruke dyp varmebehandling med ultralyd eller kortbølge direkte over områder der man har fått operert inn metall eller proteser. Vi er usikre på skadevirkninger ved bruk av denne behandlingsformen på personer som er gravide eller har pacemaker. Er du gravid eller har pacemaker, bør du rådføre deg med lege og behandler før du prøver ut ultralyd eller kortbølgebehandling.
Brukes varme- og kuldebehandling i Norge?
I Norge tilbys varme- og kuldebehandling i ulike former både av helsepersonell og alternativmedisinske behandlere. Varme- og kuldebehandling brukes ofte også som egenbehandling.
Hvordan brukes varme- og/eller kuldebehandling?
Hvor lenge hver behandling varer, og hvor ofte du skal behandle med varme eller kulde avhenger av hvilket problem du har og hva slags type varme eller kulde du bruker. Det er ulike meninger blant behandlere om bruk av varme eller kulde for å oppnå smertelindring for korsryggsmerter av ulik varighet.
Enkelte personer opplever smertelindring ved hjelp av varmebehandling, mens andre foretrekker kuldebehandling. Hvis du bruker varme- eller kuldebehandling som egenbehandling, kan du prøve deg fram i alle faser av smerteforløpet.
Mulige bivirkninger ved bruk av varme eller kulde
Bivirkninger av ulike behandlinger er generelt dårlig dokumentert, og det er dermed vanskelig å gi eksakt informasjon om dette. Det gjelder særlig sjeldne, men alvorlige bivirkninger og komplikasjoner.
Lokal varmebehandling øker blodtilstrømningen og kan forverre eventuell hevelse og betennelse i området.
Det kan oppstå brannskader på det området av kroppen som behandles hvis varmen er for sterk eller brukes for lenge av gangen. Det motsatte gjelder for kulde. En kuldebehandling som er for kald eller blir brukt for lenge kan gi frostskader i det området som behandles.
Kilder
RyggInfo tar ikke ansvar for innhold under eksterne lenker
French SD, Cameron M, Walker BF, Reggars JW, Esterman AJ. Superficial heat or cold for low back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 1. Date of Most Recent Substantive Amendment: 12 October 2005
Heat therapy and cold therapy - do you know when to use heat or cold therapy for an injury? Sports Injury Bulletin: http://www.sportsinjurybulletin.com/archive/cold-therapy.html
Back Pain. Non-invasive Treatments. Mayo Clinic: http://www.mayoclinic.com/health/back-pain-treatment/BA99999/PAGE=BA00008
Hva er opioider?
Opioider er en felles betegnelse på en rekke stoffer utvunnet fra opiumsvalmuen eller kunstig framstilt i laboratorier. Opioider for medisinsk bruk, finnes som kapsler, tabletter, stikkpiller, mikstur eller injeksjonsløsninger. De er reseptbelagt.
Opioidene deles inn i sterke og svake opioider:
Eksempler på sterke opioider er : Morfin, petidin og metadon
Eksempler på svake opioider er: Kodein, paralgin forte, paralgin major og pinex forte. I kroppen omdannes kodein til morfin.
Når brukes opioider?
Opioider som morfin og kodein er hyppig brukt i behandling av smerter. Stoffene binder seg til bestemte seter (opioidreseptorer) på celleoverflatene i kroppen, blant annet i sentralnervesystemet og gir derved ønsket smertestillende effekt. Ved kroniske smerter der sykdommen ikke er livsforkortende, eksempelvis kroniske ryggsmerter, råder det usikkerhet om hvorvidt opioider skal benyttes eller ikke. Feilbruk kan føre til fysisk og psykisk avhengighet
Behandling av langvarig smerte gir ikke alltid komplett smertefrihet. Målet er å hjelpe deg som ryggpasient til å oppnå bedre funksjons, et mer aktivt liv og bedre livskvalitet. Bruk av smertestillende medikamenter, deriblandt opioider, kan være et av flere midler for å kunne få dette til.
I smertebehandling ved bruk av medikamenter er paracetamol og/eller betennelsesdempende medisiner (for eksempel ibux) førstevalget fremfor bruk av svake opioider. Bruk av sterke opioider er et sistevalg. Ved bruk av opioider i medisinsk behandling, foreskriver legen også betennelsesdempende medisiner for å redusere faren for opioidavhengighet.
Hva skjer før behandlingen?
Kroniske smertepasienter bør hvis mulig vurderes ved en tverrfaglig smerteklinikk før en tar i bruk opioider som smertebehandling. For å kunne avgjøre hvorvidt opioider er et riktig behandlingsvalg for deg, er det vesentlig å kartlegge hvilken smertetype du har. Ved å innhente en grundig smertebeskrivelse vil en kunne finne mulige mekanismer bak din smerteopplevelse og videre hvilke faktorer som påvirker smerten og opplevelsen av den. Dette krever en grundig undersøkelse og en vurdering av hvordan du har det psykisk og sosialt.
Hva skjer underveis i behandlingen?
Både ved oppstart og underveis i behandlingen er det viktig at du har regelmessig kontakt med fastlegen din for å følge opp:
• At du tar riktig dose
• At du tar medisinen som avtalt til faste tider
• At medisinen gir ønsket effekt
• At medisinen ikke skaper avhengighet eller abstinens/ubehag ved nedtrapping av dose
• At medisinen kuttes ut ved generende bivirkninger
Hvilke bivirkninger kan behandlingen ha?
Ved inntak av opioider kan det som tidligere nevnt oppstå både fysisk og psykisk avhengighet av medikamentet. Medikamentene kan også ha kraftige bivirkninger som eksempelvis kvalme, forstoppelse, hodepine, rus og tretthet. På grunn av potensielle bivirkninger, er det viktig att du har regelmessig kontakt med fastlegen din underveis i behandlingsforløpet
Kilder
Deshpande A, Furlan AD, Mailis-Gagnon A, Atlas S, Turk D. Opioids for chronic low-back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 3. Art. No.: CD004959.
http://www.legemiddelhandboka.no/xml/index.php?frid=Lk-20-smerter-453&b_start=1
http://narkoman.net/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=11
http://no.wikipedia.org/wiki/Opioider
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:51039::1:5647:29:::0:0http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:51039::1:5647:29:::0:0
Eksempler på sterke opioider er : Morfin, petidin og metadon
Eksempler på svake opioider er: Kodein, paralgin forte, paralgin major og pinex forte. I kroppen omdannes kodein til morfin.
Når brukes opioider?
Opioider som morfin og kodein er hyppig brukt i behandling av smerter. Stoffene binder seg til bestemte seter (opioidreseptorer) på celleoverflatene i kroppen, blant annet i sentralnervesystemet og gir derved ønsket smertestillende effekt. Ved kroniske smerter der sykdommen ikke er livsforkortende, eksempelvis kroniske ryggsmerter, råder det usikkerhet om hvorvidt opioider skal benyttes eller ikke. Feilbruk kan føre til fysisk og psykisk avhengighet
Behandling av langvarig smerte gir ikke alltid komplett smertefrihet. Målet er å hjelpe deg som ryggpasient til å oppnå bedre funksjons, et mer aktivt liv og bedre livskvalitet. Bruk av smertestillende medikamenter, deriblandt opioider, kan være et av flere midler for å kunne få dette til.
I smertebehandling ved bruk av medikamenter er paracetamol og/eller betennelsesdempende medisiner (for eksempel ibux) førstevalget fremfor bruk av svake opioider. Bruk av sterke opioider er et sistevalg. Ved bruk av opioider i medisinsk behandling, foreskriver legen også betennelsesdempende medisiner for å redusere faren for opioidavhengighet.
Hva skjer før behandlingen?
Kroniske smertepasienter bør hvis mulig vurderes ved en tverrfaglig smerteklinikk før en tar i bruk opioider som smertebehandling. For å kunne avgjøre hvorvidt opioider er et riktig behandlingsvalg for deg, er det vesentlig å kartlegge hvilken smertetype du har. Ved å innhente en grundig smertebeskrivelse vil en kunne finne mulige mekanismer bak din smerteopplevelse og videre hvilke faktorer som påvirker smerten og opplevelsen av den. Dette krever en grundig undersøkelse og en vurdering av hvordan du har det psykisk og sosialt.
Hva skjer underveis i behandlingen?
Både ved oppstart og underveis i behandlingen er det viktig at du har regelmessig kontakt med fastlegen din for å følge opp:
• At du tar riktig dose
• At du tar medisinen som avtalt til faste tider
• At medisinen gir ønsket effekt
• At medisinen ikke skaper avhengighet eller abstinens/ubehag ved nedtrapping av dose
• At medisinen kuttes ut ved generende bivirkninger
Hvilke bivirkninger kan behandlingen ha?
Ved inntak av opioider kan det som tidligere nevnt oppstå både fysisk og psykisk avhengighet av medikamentet. Medikamentene kan også ha kraftige bivirkninger som eksempelvis kvalme, forstoppelse, hodepine, rus og tretthet. På grunn av potensielle bivirkninger, er det viktig att du har regelmessig kontakt med fastlegen din underveis i behandlingsforløpet
Kilder
Deshpande A, Furlan AD, Mailis-Gagnon A, Atlas S, Turk D. Opioids for chronic low-back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 3. Art. No.: CD004959.
http://www.legemiddelhandboka.no/xml/index.php?frid=Lk-20-smerter-453&b_start=1
http://narkoman.net/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=11
http://no.wikipedia.org/wiki/Opioider
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:51039::1:5647:29:::0:0http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:51039::1:5647:29:::0:0
Traksjon og fysioterapi vs fysioterapi alene for kroniske kr smerter med og uten utstrålende smerte
Forskning på virkningen av traksjon og fysioterapi sammenlignet med fysioterapi alene for mennesker med kroniske korsryggsmerter med og uten smerter ned i benet viser følgende.
Hva var virkningen på smerte?
Rett etter behandlingen (10 behandlinger) og ved tre måneders oppfølgning var det i gjennomsnitt liten eller ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til smerte. Datagrunnlaget (en liten studie) er begrenset og svekker vår tillit til resultatene. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre resultatene.
Hva var virkningen på evnen til å utføre daglige gjøremål?
Rett etter behandlingen (10 behandlinger) og ved tre måneders oppfølgning var det statistisk sett ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til evnen til å utføre daglige gjøremål. Datagrunnlaget (en liten studie) er begrenset og svekker vår tillit til resultatene. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre disse.
Hva var virkningen på generell bedring?
Rett etter behandlingen (10 behandlinger) og ved tre måneders oppfølgning var det statistisk sett ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til generell bedring. Datagrunnlaget (en liten studie) er begrenset og svekker vår tillit til resultatene. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre disse.
Bivirkninger
Informasjon om mulige bivirkninger og komplikasjoner med traksjon er ikke tatt med i den forskningen som denne informasjonen bygger på. Du kan finne informasjon om mulige bivirkninger under ”Hva er traksjon?”
Denne informasjonen bygger på:
Ett randomisert forsøk på 42 deltagere. Deltagerne hadde hatt korsryggsmerter i minst seks måneder med og uten smerter ned i benet.
Forsøket sammenlignet personer som fikk traksjon i kombinasjon med fysioterapi med personer som bare fikk fysioterapi. Traksjonsbehandlingen besto av 10 behandlinger med mekanisk traksjon i 20 minutter, der traksjonskraften utgjorde maksimum 50 % av pasientens egen kroppsvekt. Fysioterapibehandlingen inkluderte 10 minutter med henholdsvis varme pakninger, ultralyd og øvelser.
Dette forsøket er inkludert i følgende systematiske oversikt:
Clarke JA, van Tulder MW, Blomberg SEI, de Vet HCW, van der Heijden G, Brønfort G, Bouter LM. Traction for low-back pain with or without sciatica. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 2. Art. No.: CD003010. DOI: 10.1002/14651858.CD003010.pub4.
Rett etter behandlingen (10 behandlinger) og ved tre måneders oppfølgning var det i gjennomsnitt liten eller ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til smerte. Datagrunnlaget (en liten studie) er begrenset og svekker vår tillit til resultatene. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre resultatene.
Hva var virkningen på evnen til å utføre daglige gjøremål?
Rett etter behandlingen (10 behandlinger) og ved tre måneders oppfølgning var det statistisk sett ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til evnen til å utføre daglige gjøremål. Datagrunnlaget (en liten studie) er begrenset og svekker vår tillit til resultatene. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre disse.
Hva var virkningen på generell bedring?
Rett etter behandlingen (10 behandlinger) og ved tre måneders oppfølgning var det statistisk sett ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til generell bedring. Datagrunnlaget (en liten studie) er begrenset og svekker vår tillit til resultatene. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre disse.
Bivirkninger
Informasjon om mulige bivirkninger og komplikasjoner med traksjon er ikke tatt med i den forskningen som denne informasjonen bygger på. Du kan finne informasjon om mulige bivirkninger under ”Hva er traksjon?”
Denne informasjonen bygger på:
Ett randomisert forsøk på 42 deltagere. Deltagerne hadde hatt korsryggsmerter i minst seks måneder med og uten smerter ned i benet.
Forsøket sammenlignet personer som fikk traksjon i kombinasjon med fysioterapi med personer som bare fikk fysioterapi. Traksjonsbehandlingen besto av 10 behandlinger med mekanisk traksjon i 20 minutter, der traksjonskraften utgjorde maksimum 50 % av pasientens egen kroppsvekt. Fysioterapibehandlingen inkluderte 10 minutter med henholdsvis varme pakninger, ultralyd og øvelser.
Dette forsøket er inkludert i følgende systematiske oversikt:
Clarke JA, van Tulder MW, Blomberg SEI, de Vet HCW, van der Heijden G, Brønfort G, Bouter LM. Traction for low-back pain with or without sciatica. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 2. Art. No.: CD003010. DOI: 10.1002/14651858.CD003010.pub4.
varme versus massasje
lklklk
lklklk
Opioider versus placebo for kroniske ryggsmerter
Forskning på virkningen av opioider sammenlignet med placebo for kroniske korsryggsmerter viser følgende.
Hva var virkningen på smerter?
Underveis i behandlingen og rett etter endt behandling hadde de som fikk opioider i gjennomsnitt noe mindre smerte enn de som fikk placebo. Datagrunnlaget er tre studier av lav kvalitet og svekker vår tillit til resultatet. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre resultatet.
Hva var virkningen på evnen til å utføre daglige gjøremål?
Underveis i behandlingen og rett etter endt behandling var det liten forskjell mellom gruppene i evnen til å utføre daglige gjøremål. Datagrunnlaget er tre studier av lav kvalitet og svekker vår tillit til resultatet. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre resultatet.
Bivirkninger
Underveis i behandlingen og rett etter endt behandling var de som fikk opioider i gjennomsnitt noe mer kvalme og søvnige, og hadde noe mer forstoppelse og svimmelhet. Datagrunnlaget er tre studier av lav kvalitet og svekker vår tillit til resultatet. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre resultatet.
Denne informasjonen bygger på:
For smerte, evne til å utgjøre daglige gjøremål og kvalme inngikk tre randomiserte studier. I analysene for smerte, evne til å utgjøre daglige gjøremål og kvalme inngikk henholdsvis 908, 878 og 908 deltagere. To av disse tre studiene så også på søvnighet, forstoppelse og svimmelhet med til sammen 654 deltagere. I studiene inngikk deltagere med kroniske korsryggsmerter med en smertevarighet på mer enn tre måneder. Smertene ble karakterisert som sterke med behov for medikamentell behandling.
I studiene sammenlignet man personer som fikk tramadol, som er et svakt opioid (http://www.legemiddelhandboka.no/xml/) med personer som fikk placebo behandling. I to av studiene ble tramodol (37.5ml) tatt i kombinasjon med acetaminophen (paracet) (325mg), mens det i det tredje studiet kun ble gitt tramadol (50mg) med maks 8 tabletter per dag. I den systematiske oversikten, der disse studiene inngår, er det ikke beskrevet hvor mange dager behandlingen pågikk.
Studiene nevnt over, er inkludert i følgende systematiske oversikt:
Clarke JA, van Tulder MW, Blomberg SEI, de Vet HCW, van der Heijden G, Brønfort G, Bouter LM. Traction for low-back pain with or without sciatica. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 2. Art. No.: CD003010. DOI: 10.1002/14651858.CD003010.pub4.
Underveis i behandlingen og rett etter endt behandling hadde de som fikk opioider i gjennomsnitt noe mindre smerte enn de som fikk placebo. Datagrunnlaget er tre studier av lav kvalitet og svekker vår tillit til resultatet. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre resultatet.
Hva var virkningen på evnen til å utføre daglige gjøremål?
Underveis i behandlingen og rett etter endt behandling var det liten forskjell mellom gruppene i evnen til å utføre daglige gjøremål. Datagrunnlaget er tre studier av lav kvalitet og svekker vår tillit til resultatet. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre resultatet.
Bivirkninger
Underveis i behandlingen og rett etter endt behandling var de som fikk opioider i gjennomsnitt noe mer kvalme og søvnige, og hadde noe mer forstoppelse og svimmelhet. Datagrunnlaget er tre studier av lav kvalitet og svekker vår tillit til resultatet. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre resultatet.
Denne informasjonen bygger på:
For smerte, evne til å utgjøre daglige gjøremål og kvalme inngikk tre randomiserte studier. I analysene for smerte, evne til å utgjøre daglige gjøremål og kvalme inngikk henholdsvis 908, 878 og 908 deltagere. To av disse tre studiene så også på søvnighet, forstoppelse og svimmelhet med til sammen 654 deltagere. I studiene inngikk deltagere med kroniske korsryggsmerter med en smertevarighet på mer enn tre måneder. Smertene ble karakterisert som sterke med behov for medikamentell behandling.
I studiene sammenlignet man personer som fikk tramadol, som er et svakt opioid (http://www.legemiddelhandboka.no/xml/) med personer som fikk placebo behandling. I to av studiene ble tramodol (37.5ml) tatt i kombinasjon med acetaminophen (paracet) (325mg), mens det i det tredje studiet kun ble gitt tramadol (50mg) med maks 8 tabletter per dag. I den systematiske oversikten, der disse studiene inngår, er det ikke beskrevet hvor mange dager behandlingen pågikk.
Studiene nevnt over, er inkludert i følgende systematiske oversikt:
Clarke JA, van Tulder MW, Blomberg SEI, de Vet HCW, van der Heijden G, Brønfort G, Bouter LM. Traction for low-back pain with or without sciatica. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 2. Art. No.: CD003010. DOI: 10.1002/14651858.CD003010.pub4.
Traksjon versus placebo for subakutte og kroniske korsryggsmerter med utstrålende smerter
Forskning på virkningen av traksjon sammenlignet med placebo for korsryggsmerter med smerter ned i benet viser følgende.
Hva var virkningen på evnen til å utføre daglige gjøremål?
Rett etter behandlingen var det statistisk sett ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til å utføre daglige gjøremål. Datagrunnlaget består av to små studier av moderat kvalitet, noe som svekker vår tillit til resultatene. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre resultatet.
Hva var virkningen på smerter i ryggen?
Rett etter behandlingen var det statistisk sett ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til reduserte ryggsmerter. Datagrunnlaget (en liten studie) er begrenset og svekker vår tillit til resultatet. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre disse.
Hva var virkningen på smerter ned i benet?
Rett etter behandlingen var det statistisk sett ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til reduserte smerter ned i benet. Datagrunnlaget (en liten studie) er begrenset og svekker vår tillit til resultatet. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre disse.
Bivirkninger
Informasjon om mulige bivirkninger og komplikasjoner i forbindelse med traksjonsbehandling er ikke tatt med i den forskningen som denne informasjonen bygger på. Du kan finne informasjon om mulige bivirkninger under ”Hva er traksjon?”
Denne informasjonen bygger på:
For generell bedring inngikk to randomiserte studier på til sammen 87 deltagere. For smerter i ryggen og smerter i benet inngikk en studie på 72 deltager. Varigheten på ryggsmertene ikke beskrevet i disse studiene.
I forsøkene sammenlignet man personer som fikk traksjonsbehandling med personer som fikk placebo behandling. Traksjonsbehandlingen bestod av intermitterende traksjon på benk (Tru-Track table), der traksjonen ble holdt i 4 sek, så en pause på opp til 5 sek, og deretter en ny traksjonssekvens. Varigheten på hver behandling var 20 minutter. Den totale intervensjonsvarigheten er beskrevet i en studie, og var på 5-7 dager. Placebobehandling i den ene studien utgjorde traksjon i 20 min med en så liten traksjonskraft at den var ansett som uvirksom. I den andre studien var placebobehandlingen varmepakning i 20 minutter.
Studiene nevnt over, er inkludert i følgende systematiske oversikt:
Clarke JA, van Tulder MW, Blomberg SEI, de Vet HCW, van der Heijden G, Brønfort G, Bouter LM. Traction for low-back pain with or without sciatica. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 2. Art. No.: CD003010. DOI: 10.1002/14651858.CD003010.pub4.
Rett etter behandlingen var det statistisk sett ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til å utføre daglige gjøremål. Datagrunnlaget består av to små studier av moderat kvalitet, noe som svekker vår tillit til resultatene. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre resultatet.
Hva var virkningen på smerter i ryggen?
Rett etter behandlingen var det statistisk sett ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til reduserte ryggsmerter. Datagrunnlaget (en liten studie) er begrenset og svekker vår tillit til resultatet. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre disse.
Hva var virkningen på smerter ned i benet?
Rett etter behandlingen var det statistisk sett ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til reduserte smerter ned i benet. Datagrunnlaget (en liten studie) er begrenset og svekker vår tillit til resultatet. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre disse.
Bivirkninger
Informasjon om mulige bivirkninger og komplikasjoner i forbindelse med traksjonsbehandling er ikke tatt med i den forskningen som denne informasjonen bygger på. Du kan finne informasjon om mulige bivirkninger under ”Hva er traksjon?”
Denne informasjonen bygger på:
For generell bedring inngikk to randomiserte studier på til sammen 87 deltagere. For smerter i ryggen og smerter i benet inngikk en studie på 72 deltager. Varigheten på ryggsmertene ikke beskrevet i disse studiene.
I forsøkene sammenlignet man personer som fikk traksjonsbehandling med personer som fikk placebo behandling. Traksjonsbehandlingen bestod av intermitterende traksjon på benk (Tru-Track table), der traksjonen ble holdt i 4 sek, så en pause på opp til 5 sek, og deretter en ny traksjonssekvens. Varigheten på hver behandling var 20 minutter. Den totale intervensjonsvarigheten er beskrevet i en studie, og var på 5-7 dager. Placebobehandling i den ene studien utgjorde traksjon i 20 min med en så liten traksjonskraft at den var ansett som uvirksom. I den andre studien var placebobehandlingen varmepakning i 20 minutter.
Studiene nevnt over, er inkludert i følgende systematiske oversikt:
Clarke JA, van Tulder MW, Blomberg SEI, de Vet HCW, van der Heijden G, Brønfort G, Bouter LM. Traction for low-back pain with or without sciatica. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 2. Art. No.: CD003010. DOI: 10.1002/14651858.CD003010.pub4.
Traksjon versus placebo for subakutte og kroniske korsryggsmerter med og uten utstrålende smerter
Traksjon versus placebo for subakutte og kroniske korsryggsmerter med og uten utstrålende smerter
Forskning på virkningen av traksjon sammenlignet med placebo for subakutte og kroniske korsryggsmerter med og uten smerter ned i benet viser følgende.
Forskning på virkningen av traksjon sammenlignet med placebo for subakutte og kroniske korsryggsmerter med og uten smerter ned i benet viser følgende.
Hva var virkningen på opplevd bedring?
Rett etter behandlingen og ved 9 ukers oppfølgning var det statistisk sett ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til opplevd bedring. Datagrunnlaget består av tre små studier av moderat kvalitet, noe som svekker vår tillit til resultatene. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre resultatet.
Bivirkninger
Informasjon om mulige bivirkninger og komplikasjoner med traksjon er ikke tatt med i den forskningen som denne informasjonen bygger på. Du kan finne informasjon om mulige bivirkninger under ”Hva er traksjon?”
Denne informasjonen bygger på:
Tre randomiserte studier på 375 deltagere. Deltagerne hadde både subakutte og kroniske korsryggsmerter med og uten smerter ned i benet. Det var kun en av disse studiene (25 deltagere) som evaluerte effekten av traksjon ved 9 ukers oppfølgning.
I studiene sammenlignet man personer som fikk traksjonsbehandling med personer som fikk placebo som behandling. Traksjonsbehandlingen bestod av kontinuerlig mekanisk traksjon i 20 minutter. Behandlingsfrekvensen varierte fra 3-12 ganger per uke. Intervensjonsvarigheten varierte fra 2-5 uker. Placebo behandlingen i to av studiene utgjorde traksjon med en så liten traksjonskraft at den var ansett som uvirksom, mens placebo behandlingen den tredje studien bestod av kort bølge terapi med uvirksom intensitet.
Disse studiene er inkludert i følgende systematiske oversikt:
Clarke JA, van Tulder MW, Blomberg SEI, de Vet HCW, van der Heijden G, Brønfort G, Bouter LM. Traction for low-back pain with or without sciatica. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 2. Art. No.: CD003010. DOI: 10.1002/14651858.CD003010.pub4.
Rett etter behandlingen og ved 9 ukers oppfølgning var det statistisk sett ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til opplevd bedring. Datagrunnlaget består av tre små studier av moderat kvalitet, noe som svekker vår tillit til resultatene. Nye studier av høy kvalitet vil kunne endre resultatet.
Bivirkninger
Informasjon om mulige bivirkninger og komplikasjoner med traksjon er ikke tatt med i den forskningen som denne informasjonen bygger på. Du kan finne informasjon om mulige bivirkninger under ”Hva er traksjon?”
Denne informasjonen bygger på:
Tre randomiserte studier på 375 deltagere. Deltagerne hadde både subakutte og kroniske korsryggsmerter med og uten smerter ned i benet. Det var kun en av disse studiene (25 deltagere) som evaluerte effekten av traksjon ved 9 ukers oppfølgning.
I studiene sammenlignet man personer som fikk traksjonsbehandling med personer som fikk placebo som behandling. Traksjonsbehandlingen bestod av kontinuerlig mekanisk traksjon i 20 minutter. Behandlingsfrekvensen varierte fra 3-12 ganger per uke. Intervensjonsvarigheten varierte fra 2-5 uker. Placebo behandlingen i to av studiene utgjorde traksjon med en så liten traksjonskraft at den var ansett som uvirksom, mens placebo behandlingen den tredje studien bestod av kort bølge terapi med uvirksom intensitet.
Disse studiene er inkludert i følgende systematiske oversikt:
Clarke JA, van Tulder MW, Blomberg SEI, de Vet HCW, van der Heijden G, Brønfort G, Bouter LM. Traction for low-back pain with or without sciatica. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 2. Art. No.: CD003010. DOI: 10.1002/14651858.CD003010.pub4.
Hva er traksjon?
Traksjon brukt som behandling av ledd i ulike deler av kroppen, innebærer bruken av krefter for å ”trekke” fra hverandre knoklene som utgjør et ledd. Traksjon av korsryggen kalles også lumbal traksjon.
Målet ved lumbal traksjon, der nedre del av ryggraden ”dras” i ulike retninger, er å trekke ryggvirvlene fra hverandre og øke avstanden mellom virvlene. Tanken bak dette er å oppnå mindre trykk på mellomvirvelskiven, å redusere graden av en eventuell skiveutglidning og å minske smerte fra selve mellomvirvelskiven. En annen hensikt med å trekke fra hverandre virvlene er å minske trykket på en eller flere nerverøtter og med dette redusere nerverotssmerte.
Det finnes ulike former for traksjonsbehandling. Måten traksjon utføres på vil variere fra person til person, avhengig av fysisk form, toleranse og hvilken del av ryggen som skal behandles.
Traksjon kan utføres kontinuerlig eller intermitterende. Kontinuerlig traksjon utføres med en konstant kraft fra et minutt opp til en halv time. Intermitterende traksjon innebærer at ”draget” utføres og slippes opp med noen sekunders mellomrom.
Traksjon kan også utføres mekanisk, manuelt og ved autotraksjon. Ved mekanisk traksjon utføres selve traksjonen ved bruk av et motorisert trekkapparatur. Personen som mottar behandlingen ligger på en behandlingsbenk. Utgangsstillingen for den som får behandling; på mage, rygg eller på side, vil variere avhengig av personens problem eller diagnose. Behandler vil feste seler rundt personens bekken og overkropp. Disse selene er igjen festet til motoriserte traksjonsapparater som kan stilles inn for å utføre traksjon i forhold til valgt kraft, hold og slipp-perioder og behandlinngstid.
Manuell traksjon utføres ved at behandleren bruker sin egen kroppstyngde for å tilpasse kraften og retningen av draget. For å sikre at personen som mottar behandlingen ikke glir av behandlingsbenken, og for å oppnå en kraft i motsatt retning av traksjonskraften, vil behandleren ofte feste en sele rundt personens overkropp, som igjen er festet til behandlingsbenken.
Autotraksjon innebærer at en person selv utfører traksjon ved egen kraft og ofte ved hjelp av tyngdekraften.
Traksjon utføres av fysioterapeuter, kiropraktorer, osteopater og naprapater. De forskjellige behandlerne kan ha ulike forklaringer for hvordan behandlingen virker.
Når brukes traksjon?
Lumbal traksjon brukes ved behandling av personer med korsryggsmerter med eller uten smerter ned i benet. Behandlingen bør utføres med forsiktighet på personer med mild beinskjørhet. Lumbal traksjon utføres vanligvis ikke på personer med aktiv kreft.
Hva skjer før traksjon?
Før behandlingsstart må du gjennomgå en undersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å stille en diagnose, finne ut om du bør prøve traksjonsbehandling og eventuelt hvilken form for traksjon behandleren finner hensiktsmessig for ditt problem eller din diagnose.
Behandleren begynner med å stille deg spørsmål om symptomene dine og hva som forverrer eller forbedrer disse. I tillegg spør han eller hun om helsen din og om livssituasjonen din generelt. Deretter vurderer han eller hun ryggens funksjon og smertereaksjoner.
Hva skjer under traksjon?
Utgangsstillingen din under behandling vil være avhengig av hvilken form for traksjon behandleren velger. For at det skal være mulig å oppnå et drag som er i stand til å påvirke avstanden mellom ryggvirvlene, er det viktig at du har en utgangsstilling der du kan slappe av mens behandlingen utføres.
Traksjonsbehandling oppleves vanligvis ikke som smertefullt. Si imidlertid ifra til behandleren hvis du føler smerte eller ubehag under behandlingen.
Traksjon kombineres ofte med andre behandlingsformer, for eksempel manipulasjon, tøyninger, massasje og øvelser. Behandleren kan også gi råd om stressmestring, arbeidsstillinger, livsstil og hjemmeøvelser, eller annen fysisk aktivitet du kan gjøre på egen hånd.
En enkelt behandling varer fra 15-30 minutter. Hvor mange behandlinger som er nødvendig, vil kunne variere fra person til person. Hvor ofte behandlingen gjentas, må også vurderes individuelt, men i mange tilfeller gis behandlingen annenhver dag.
Mulige bivirkninger og komplikasjoner med traksjon
Bivirkninger av ulike behandlinger er generelt dårlig dokumentert, og det er dermed vanskelig å gi eksakt informasjon om dette. Ved manipulasjon utført av godkjente behandlere er komplikasjoner som følge av behandling svært sjelden.
Rapporterte bivirkninger ved traksjon omfatter pusteproblemer forårsaket av selen som er festet rundt pasientens overkropp under behandling og økt blodtrykk i de tilfellene der behandler har valgt en utgangsstilling der behandlingsbenken er tippet bakover, slik at hodet, i vannrett linje, er lavere enn føttene.
Kilder
Clarke JA, van Tulder MW, Blomberg SEI, de Vet HCW, van der Heijden GJMG, Bronfort G. Traction for low-back pain with or without sciatica. Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 4. Art. No.: CD003010.
Spine Universe: http://www.spineuniverse.com/displayarticle.php/article1478.html
Encyclopedia of Nursing and Allied Health: http://health.enotes.com/nursing-encyclopedia/spinal-traction
Det finnes ulike former for traksjonsbehandling. Måten traksjon utføres på vil variere fra person til person, avhengig av fysisk form, toleranse og hvilken del av ryggen som skal behandles.
Traksjon kan utføres kontinuerlig eller intermitterende. Kontinuerlig traksjon utføres med en konstant kraft fra et minutt opp til en halv time. Intermitterende traksjon innebærer at ”draget” utføres og slippes opp med noen sekunders mellomrom.
Traksjon kan også utføres mekanisk, manuelt og ved autotraksjon. Ved mekanisk traksjon utføres selve traksjonen ved bruk av et motorisert trekkapparatur. Personen som mottar behandlingen ligger på en behandlingsbenk. Utgangsstillingen for den som får behandling; på mage, rygg eller på side, vil variere avhengig av personens problem eller diagnose. Behandler vil feste seler rundt personens bekken og overkropp. Disse selene er igjen festet til motoriserte traksjonsapparater som kan stilles inn for å utføre traksjon i forhold til valgt kraft, hold og slipp-perioder og behandlinngstid.
Manuell traksjon utføres ved at behandleren bruker sin egen kroppstyngde for å tilpasse kraften og retningen av draget. For å sikre at personen som mottar behandlingen ikke glir av behandlingsbenken, og for å oppnå en kraft i motsatt retning av traksjonskraften, vil behandleren ofte feste en sele rundt personens overkropp, som igjen er festet til behandlingsbenken.
Autotraksjon innebærer at en person selv utfører traksjon ved egen kraft og ofte ved hjelp av tyngdekraften.
Traksjon utføres av fysioterapeuter, kiropraktorer, osteopater og naprapater. De forskjellige behandlerne kan ha ulike forklaringer for hvordan behandlingen virker.
Når brukes traksjon?
Lumbal traksjon brukes ved behandling av personer med korsryggsmerter med eller uten smerter ned i benet. Behandlingen bør utføres med forsiktighet på personer med mild beinskjørhet. Lumbal traksjon utføres vanligvis ikke på personer med aktiv kreft.
Hva skjer før traksjon?
Før behandlingsstart må du gjennomgå en undersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å stille en diagnose, finne ut om du bør prøve traksjonsbehandling og eventuelt hvilken form for traksjon behandleren finner hensiktsmessig for ditt problem eller din diagnose.
Behandleren begynner med å stille deg spørsmål om symptomene dine og hva som forverrer eller forbedrer disse. I tillegg spør han eller hun om helsen din og om livssituasjonen din generelt. Deretter vurderer han eller hun ryggens funksjon og smertereaksjoner.
Hva skjer under traksjon?
Utgangsstillingen din under behandling vil være avhengig av hvilken form for traksjon behandleren velger. For at det skal være mulig å oppnå et drag som er i stand til å påvirke avstanden mellom ryggvirvlene, er det viktig at du har en utgangsstilling der du kan slappe av mens behandlingen utføres.
Traksjonsbehandling oppleves vanligvis ikke som smertefullt. Si imidlertid ifra til behandleren hvis du føler smerte eller ubehag under behandlingen.
Traksjon kombineres ofte med andre behandlingsformer, for eksempel manipulasjon, tøyninger, massasje og øvelser. Behandleren kan også gi råd om stressmestring, arbeidsstillinger, livsstil og hjemmeøvelser, eller annen fysisk aktivitet du kan gjøre på egen hånd.
En enkelt behandling varer fra 15-30 minutter. Hvor mange behandlinger som er nødvendig, vil kunne variere fra person til person. Hvor ofte behandlingen gjentas, må også vurderes individuelt, men i mange tilfeller gis behandlingen annenhver dag.
Mulige bivirkninger og komplikasjoner med traksjon
Bivirkninger av ulike behandlinger er generelt dårlig dokumentert, og det er dermed vanskelig å gi eksakt informasjon om dette. Ved manipulasjon utført av godkjente behandlere er komplikasjoner som følge av behandling svært sjelden.
Rapporterte bivirkninger ved traksjon omfatter pusteproblemer forårsaket av selen som er festet rundt pasientens overkropp under behandling og økt blodtrykk i de tilfellene der behandler har valgt en utgangsstilling der behandlingsbenken er tippet bakover, slik at hodet, i vannrett linje, er lavere enn føttene.
Kilder
Clarke JA, van Tulder MW, Blomberg SEI, de Vet HCW, van der Heijden GJMG, Bronfort G. Traction for low-back pain with or without sciatica. Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 4. Art. No.: CD003010.
Spine Universe: http://www.spineuniverse.com/displayarticle.php/article1478.html
Encyclopedia of Nursing and Allied Health: http://health.enotes.com/nursing-encyclopedia/spinal-traction
Test article
wqwrqw
wrqwrqwrqwr
Ikke-benzodiazepiner for akutte korsryggsmerter (table)
Ikke-benzodiazepiner for akutte korsryggsmerter Hva ble målt? Ikke-benzodiazepiner Til fordel for Placebo Kvalitet på dokumentasjonen 44 av 100 17 av 100 |
Benzodiazepiner for kroniske korsryggsmerter med eller uten smerter ned i benet (table)
Benzodiazepiner for kroniske korsryggsmerter med eller uten smerter ned i benet Utvid alt ~ Minimere alt Hva ble målt? Benzodiazepiner Til fordel for Placebo Kvalitet på dokumentasjonen |
Massasje eller egenlæring for kroniske korsryggsmerter (table)
Massasje eller egenlæring for kroniske korsryggsmerter Utvid alt ~ Minimere alt Hva ble målt? Massasje Til fordel for Placebo Kvalitet på dokumentasjonen |
Massasje for akutte, subakutte og kroniske korsryggsmerter (table)
Massasje for akutte, subakutte og kroniske korsryggsmerter Utvid alt ~ Minimere alt Hva ble målt? Massasje Til fordel for Placebo Kvalitet på dokumentasjonen |
Epidurale injeksjoner for subakutte eller kroniske korsryggsmerter med nerverotssmerter (table)
Epidurale injeksjoner for subakutte eller kroniske korsryggsmerter med nerverotssmerter Utvid alt ~ Minimere alt Hva ble målt? Epidurale injeksjoner Til fordel for Placebo Kvalitet på dokumentasjonen |
Betennelsesdempende midler for akutte korsryggsmerter med eller uten smerter ned i benet (table)
Betennelsesdempende midler for akutte korsryggsmerter med eller uten smerter ned i benet Utvid alt ~ Minimere alt Hva ble målt? NSAIDs Til fordel for Placebo Kvalitet på dokumentasjonen |