Hva er åpen diskektomi?
Diskektomi er et kirurgisk inngrep som går ut på å fjerne hele eller deler av en mellomvirvelskive. Dette gjøres for å fjerne trykk eller irritasjon på nerverøtter eller ryggmargen. Åpen diskektomi utføres ved et større snitt i huden. Musklene trekkes til side og litt av ligamentet fjernes for at kirurgen kan se området der prolapset befinner seg. Noen ganger fjernes deler av virvelen for å få tilgang til prolapset som skal fjernes.
Åpen diskektomi utføres vanligvis av ortopediske eller nevrologiske kirurger. Disse kan også kalles ryggkirurger.
Når brukes åpen diskektomi?
Åpen diskektomi tilbys til personer med uutholdelige nerverotssmerter som fører til nedsatt funksjonsevne og som skyldes skiveprolaps. De som får tilbud om operasjonen har prøvd ikke-kirurgisk behandling uten å bli bedre.
Operasjonen tilbys også til personer som opplever lammelser i bena og/eller manglende kontroll av urinblæren. Disse pasientene må opereres med en gang for å stanse symptomene eller hindre at de blir verre. Informasjonen på disse nettsidene gjelder ikke denne gruppen.
Operasjonen tilbys ikke til personer med betennelse i en ryggvirvel.
Brukes åpen diskektomi i Norge?
I Norge utføres åpen diskektomi ved de fleste større sykehus. I Norge blir åpen diskektomi hovedsakelig brukt i de tilfellene der personen tidligere har vært igjennom en operasjon i samme område og må re-opereres.
Hva skjer før åpen diskektomi?
Rutinene ved åpen diskektomi vil variere fra sykehus til sykehus. Minst en uke før operasjonen bør du ta opp følgende med legen din:
Du vil måtte gjennomgå enkelte undersøkelser og tester på nytt like før operasjonen for å avgjøre om det er helt klart at du vil kunne ha nytte av operasjonen.
Om operasjonen utføres med full narkose vil en anestesilege blant annet spørre deg om du har allergier, samt undersøke hjerte og lunger. Denne undersøkelsen foregår ofte dagen før operasjonen.
Hva skjer under åpen diskektomi?
Ofte vil du bli bedt om å skifte til en frakk som er åpen i ryggen. Under operasjonen vil du ha instrumenter koblet til kroppen din. Disse brukes til å kontrollere hjerterytme, blodtrykk og pust. Du vil også få lagt inn intravenøs i armen, slik at du kan få tilførsel av væske dersom blodtrykket ditt skulle falle.
Før operasjonen starter, vil du få enten epiduralbedøvelse eller full narkose, dvs. medisiner som får deg til å sove, hindrer smerter og lammer musklene dine midlertidig. Narkosen gis vanligvis gjennom intravenøsslangen i armen din. Du vil også få et rør plassert i munnen. Dette røret er forbundet med en ventil og gjør at du får puste under operasjonen.
Deretter vil du bli lagt på magen, knær og albuer, eller på siden. Hode, mage, baken, armer og ben støttes opp i behagelige vinkler ved hjelp av stativer og puter. For å holde deg i riktig stilling brukes et sikkerhetsbelte.
Kirurgen vil først bruke røntgengjennomlysning for å finne fram til området hvor snittet skal gjøres. Operasjonsområdet rengjøres slik at det blir sterilt, og du vil få lokalbedøvelse som også demper blødninger. Så lager kirurgen et lite snitt i huden midt på korsryggen.
For å nå fram til mellomvirvelskiven må kirurgen først trekke til side muskelvev, slik at ryggvirvelen blir synlig, og deretter fjerne litt av ligamentet. Den delen av mellomvirvelskiven som berører en nerverot eller ryggmargen fjernes forsiktig ved hjelp av spesielle verktøy. I noen tilfeller brukes litt fettvev som finnes under huden din for å fylle igjen tomrommet. Til slutt legges alt vev på plass, og såret sys igjen. Ofte legges litt lokalbedøvelse igjen i operasjonsområdet for å dempe smerter etter operasjonen.
Operasjonen kan ta rundt to timer. Om du har fått full narkose vil gå noe lengre tid før du er helt våken. Dette vil variere fra person til person.
Hva skjer etter åpen diskektomi?
Like etter operasjonen vil du bli snudd, slik at du våkner opp liggende på ryggen. Om du har fått full narkose kan du oppleve kvalme, tørr munn eller sår strupe på grunn av røret som har sittet der. I tillegg er det vanlig å ha en del ryggsmerter og litt smerter fra operasjonssåret. Hvis benet ditt var vondt og numment før operasjonen, vil eventuell smertelindring fra operasjonen gjøre at du blir mer oppmerksom på nummenheten.
Du kan bli sendt hjem fra sykehuset samme dag, men det er vanlig å bli værende på sykehuset noen få dager eller en uke etter operasjonen. Du vil få smertedempende medisiner.
De første dagene etter operasjonen vil du gradvis bli i stand til å gå og bevege deg. For at operasjonsområdet skal få hvile og for å få såret til å gro, bør du være forsiktig med bøying, vridning og løfting. Du bør videre unngå å sitte lenger enn 20 minutter av gangen.
De første ukene etter operasjonen vil du få veiledning i øvelser og trening av fysioterapeut. Er du i god form og har et arbeid som ikke er fysisk krevende, vil du kunne begynne på arbeid igjen etter noen få uker. Du vil vanligvis få time for kontroll hos kirurgen ca. seks uker etter operasjonen. Fram til dette tidspunktet er det best å unngå idrett og andre anstrengende aktiviteter. Når såret er grodd, kan du gradvis gå tilbake til ditt normale aktivitetsnivå.
Mulige bivirkninger og komplikasjoner med åpen diskektomi
Bivirkninger av ulike behandlinger er generelt dårlig dokumentert, og det er dermed vanskelig å gi eksakt informasjon om dette. Det gjelder særlig sjeldne, men alvorlige bivirkninger og komplikasjoner. Andelen av pasienter som får komplikasjoner ved åpen diskektomi varierer fra sykehus til sykehus.
Ved alle større operasjoner er det en viss risiko for at komplikasjoner kan oppstå, blant annet i tilknytning til bruk av full narkose. I sjeldne tilfeller (anslagsvis 15 av 10 000) forekommer det at pasienter dør under åpen diskektomi.
Åpen diskektomi kan ha følgende bivirkninger og komplikasjoner:
Sjeldne bivirkninger og komplikasjoner:
Død: 15 av 10 000 dør under åpen diskektomi
Cauda equina syndrom: 22 av 10 000
Hjernhinnebetennelse: 3 av 1000
Kilder
RyggInfo tar ikke ansvar for innhold under eksterne lenker
Gibson JNA, Grant IC, Waddell G. Surgery for lumbar disc prolapse (Cochrane Review). I: The Cochrane Library, Issue 2, 2004. Chichester, UK: John Wiley & Sons, Ltd. (Sist oppdatert 12. mai 2000)
Hoffman RM, Wheeler KJ, Deyo RA. Surgery for herniated lumbar discs: a literature synthesis. J Gen Intern Med. 1993 Sep;8(9):487-96.
Schmid UD. [Microsurgery of lumbar disc prolapse. Superior results of microsurgery as compared to standard- and percutaneous procedures (review of literature)] Nervenarzt. 2000 Apr;71(4):265-74.
Spine Health. Potential causes of back pain in children and teens.
http://www.spine-health.com/topics/cd/kids/kids2.html
Accessed 28th July 2004.
Når brukes åpen diskektomi?
Åpen diskektomi tilbys til personer med uutholdelige nerverotssmerter som fører til nedsatt funksjonsevne og som skyldes skiveprolaps. De som får tilbud om operasjonen har prøvd ikke-kirurgisk behandling uten å bli bedre.
Operasjonen tilbys også til personer som opplever lammelser i bena og/eller manglende kontroll av urinblæren. Disse pasientene må opereres med en gang for å stanse symptomene eller hindre at de blir verre. Informasjonen på disse nettsidene gjelder ikke denne gruppen.
Operasjonen tilbys ikke til personer med betennelse i en ryggvirvel.
Brukes åpen diskektomi i Norge?
I Norge utføres åpen diskektomi ved de fleste større sykehus. I Norge blir åpen diskektomi hovedsakelig brukt i de tilfellene der personen tidligere har vært igjennom en operasjon i samme område og må re-opereres.
Hva skjer før åpen diskektomi?
Rutinene ved åpen diskektomi vil variere fra sykehus til sykehus. Minst en uke før operasjonen bør du ta opp følgende med legen din:
Medisiner: Gi legen din en oversikt over medisiner du bruker. Det kan være at du må slutte med noen av dem eller endre dosering før og etter operasjonen.
Allergier: Gi legen din beskjed om eventuelle allergier mot medisiner, latex eller kontrastvæske.
Mat og drikke: Det kan være at du må unngå å spise eller drikke den dagen du skal opereres.
Du vil måtte gjennomgå enkelte undersøkelser og tester på nytt like før operasjonen for å avgjøre om det er helt klart at du vil kunne ha nytte av operasjonen.
Om operasjonen utføres med full narkose vil en anestesilege blant annet spørre deg om du har allergier, samt undersøke hjerte og lunger. Denne undersøkelsen foregår ofte dagen før operasjonen.
Hva skjer under åpen diskektomi?
Ofte vil du bli bedt om å skifte til en frakk som er åpen i ryggen. Under operasjonen vil du ha instrumenter koblet til kroppen din. Disse brukes til å kontrollere hjerterytme, blodtrykk og pust. Du vil også få lagt inn intravenøs i armen, slik at du kan få tilførsel av væske dersom blodtrykket ditt skulle falle.
Før operasjonen starter, vil du få enten epiduralbedøvelse eller full narkose, dvs. medisiner som får deg til å sove, hindrer smerter og lammer musklene dine midlertidig. Narkosen gis vanligvis gjennom intravenøsslangen i armen din. Du vil også få et rør plassert i munnen. Dette røret er forbundet med en ventil og gjør at du får puste under operasjonen.
Deretter vil du bli lagt på magen, knær og albuer, eller på siden. Hode, mage, baken, armer og ben støttes opp i behagelige vinkler ved hjelp av stativer og puter. For å holde deg i riktig stilling brukes et sikkerhetsbelte.
Kirurgen vil først bruke røntgengjennomlysning for å finne fram til området hvor snittet skal gjøres. Operasjonsområdet rengjøres slik at det blir sterilt, og du vil få lokalbedøvelse som også demper blødninger. Så lager kirurgen et lite snitt i huden midt på korsryggen.
For å nå fram til mellomvirvelskiven må kirurgen først trekke til side muskelvev, slik at ryggvirvelen blir synlig, og deretter fjerne litt av ligamentet. Den delen av mellomvirvelskiven som berører en nerverot eller ryggmargen fjernes forsiktig ved hjelp av spesielle verktøy. I noen tilfeller brukes litt fettvev som finnes under huden din for å fylle igjen tomrommet. Til slutt legges alt vev på plass, og såret sys igjen. Ofte legges litt lokalbedøvelse igjen i operasjonsområdet for å dempe smerter etter operasjonen.
Operasjonen kan ta rundt to timer. Om du har fått full narkose vil gå noe lengre tid før du er helt våken. Dette vil variere fra person til person.
Hva skjer etter åpen diskektomi?
Like etter operasjonen vil du bli snudd, slik at du våkner opp liggende på ryggen. Om du har fått full narkose kan du oppleve kvalme, tørr munn eller sår strupe på grunn av røret som har sittet der. I tillegg er det vanlig å ha en del ryggsmerter og litt smerter fra operasjonssåret. Hvis benet ditt var vondt og numment før operasjonen, vil eventuell smertelindring fra operasjonen gjøre at du blir mer oppmerksom på nummenheten.
Du kan bli sendt hjem fra sykehuset samme dag, men det er vanlig å bli værende på sykehuset noen få dager eller en uke etter operasjonen. Du vil få smertedempende medisiner.
De første dagene etter operasjonen vil du gradvis bli i stand til å gå og bevege deg. For at operasjonsområdet skal få hvile og for å få såret til å gro, bør du være forsiktig med bøying, vridning og løfting. Du bør videre unngå å sitte lenger enn 20 minutter av gangen.
De første ukene etter operasjonen vil du få veiledning i øvelser og trening av fysioterapeut. Er du i god form og har et arbeid som ikke er fysisk krevende, vil du kunne begynne på arbeid igjen etter noen få uker. Du vil vanligvis få time for kontroll hos kirurgen ca. seks uker etter operasjonen. Fram til dette tidspunktet er det best å unngå idrett og andre anstrengende aktiviteter. Når såret er grodd, kan du gradvis gå tilbake til ditt normale aktivitetsnivå.
Mulige bivirkninger og komplikasjoner med åpen diskektomi
Bivirkninger av ulike behandlinger er generelt dårlig dokumentert, og det er dermed vanskelig å gi eksakt informasjon om dette. Det gjelder særlig sjeldne, men alvorlige bivirkninger og komplikasjoner. Andelen av pasienter som får komplikasjoner ved åpen diskektomi varierer fra sykehus til sykehus.
Ved alle større operasjoner er det en viss risiko for at komplikasjoner kan oppstå, blant annet i tilknytning til bruk av full narkose. I sjeldne tilfeller (anslagsvis 15 av 10 000) forekommer det at pasienter dør under åpen diskektomi.
Åpen diskektomi kan ha følgende bivirkninger og komplikasjoner:
Sårinfeksjoner: mindre enn 2 av 100 personer. I sjeldne tilfeller (mindre enn 5 av 1000 personer) forekommer dyp sårinfeksjon. Dette behandles med en lang antibiotikakur.
Infeksjon i ryggsøylen: mindre enn 2 av 100 personer. Dette behandles med mye hvile og antibiotika.
Punktering av dura mater: mindre enn 4 av 100 personer. Dette kan skje hvis en nål stikkes for langt inn. Punktering av ryggmargshinnen kan føre til kraftig hodepine. Personer som opplever dette vil få råd om å holde sengen en dag eller to.
Nerverotsskade: mindre enn 4 av 100 personer. Nerverotsskade kan gi nedsatt muskelkraft, kribling eller nummenhet i benet og inkontinens. De fleste vil oppleve at disse symptomene går over. I mindre enn 1 av 100 av tilfellene er skaden permanent.
Årebetennelse: mindre enn 2 av 100 personer
Blodtap som krever blodoverføring: mindre enn 1 av 100 personer.
Sjeldne bivirkninger og komplikasjoner:
Død: 15 av 10 000 dør under åpen diskektomi
Cauda equina syndrom: 22 av 10 000
Hjernhinnebetennelse: 3 av 1000
Kilder
RyggInfo tar ikke ansvar for innhold under eksterne lenker
Gibson JNA, Grant IC, Waddell G. Surgery for lumbar disc prolapse (Cochrane Review). I: The Cochrane Library, Issue 2, 2004. Chichester, UK: John Wiley & Sons, Ltd. (Sist oppdatert 12. mai 2000)
Hoffman RM, Wheeler KJ, Deyo RA. Surgery for herniated lumbar discs: a literature synthesis. J Gen Intern Med. 1993 Sep;8(9):487-96.
Schmid UD. [Microsurgery of lumbar disc prolapse. Superior results of microsurgery as compared to standard- and percutaneous procedures (review of literature)] Nervenarzt. 2000 Apr;71(4):265-74.
Spine Health. Potential causes of back pain in children and teens.
http://www.spine-health.com/topics/cd/kids/kids2.html
Accessed 28th July 2004.