Å leve med ryggplage
Må trene for å være bra
Geir Evensen (38)
Geir Evensen er systemutvikler og bor på Hamar. Han er gift, og har ett barn - snart to.
Jeg har alltid vært veldig aktiv og "rå" til å drive med forskjellige typer sport - som sykling, fotball, friidrett og bandy. Selv innbiller jeg meg at ryggproblemene ble utløst en gang jeg hoppet høyde. Da landet jeg på ryggen på en "tjukkas" som ikke var så veldig tjukk".
Han har hatt alvorlige ryggproblemer siden 1990, og kommer fra en familie der flere har hatt ryggtrøbbel. Moren hans har fått påvist fire prolapser og har vært operert 2 ganger uten å bli helt bra. Broren har også fått påvist ett prolaps, men han er nå uten problemer.Det startet for alvor nyttårsaften 1990.
Jeg hadde spilt bandy i timevis. Om kvelden var det vondt å sitte på fest. Det gikk heller ikke over neste dag. I løpet av de neste ti ukene hadde jeg ekstremt mye å gjøre på jobben, samtidig som ryggen ble verre og verre. En dag ble jeg bare liggende - med lammelser i venstre beinet. Det var hemningsløst vondt og skremmende.
Jeg ble sendt på sykehuset til CT og røntgen. På CT ble det påvist et stort prolaps, og det ble besluttet å operere. Da jeg våknet opp av narkosen, var det meste av smertene i ryggen borte. Det var utrolig godt. Men fremdeles hadde jeg isjiassmerter i det ene benet - helt ut i tåa. De ga seg heller ikke de nærmeste årene. Derfor ble jeg reoperert etter fem år. Men isjiassmertene ble ikke bedre av den grunn. Legen har forklart at arrvevet etter operasjonene har gjort at en del nerver ligger i klem, og jeg må antakelig regne med å beholde disse smertene. Den beste smertelindringen for meg er å gå turer. Jeg kan ikke jogge eller spille fotball, men nå er ikke det lenger noe savn. Jeg får lov å trene i arbeidstiden - styrketrening tre ganger i uka. Som regel blir det bare to ganger, men jeg går tur hver dag. Dessuten er det bra å gå på ski og å sykle på lette gir. På den måten holder jeg ryggen så god som mulig.
Han har hatt alvorlige ryggproblemer siden 1990, og kommer fra en familie der flere har hatt ryggtrøbbel. Moren hans har fått påvist fire prolapser og har vært operert 2 ganger uten å bli helt bra. Broren har også fått påvist ett prolaps, men han er nå uten problemer.Det startet for alvor nyttårsaften 1990.
Jeg hadde spilt bandy i timevis. Om kvelden var det vondt å sitte på fest. Det gikk heller ikke over neste dag. I løpet av de neste ti ukene hadde jeg ekstremt mye å gjøre på jobben, samtidig som ryggen ble verre og verre. En dag ble jeg bare liggende - med lammelser i venstre beinet. Det var hemningsløst vondt og skremmende.
Jeg ble sendt på sykehuset til CT og røntgen. På CT ble det påvist et stort prolaps, og det ble besluttet å operere. Da jeg våknet opp av narkosen, var det meste av smertene i ryggen borte. Det var utrolig godt. Men fremdeles hadde jeg isjiassmerter i det ene benet - helt ut i tåa. De ga seg heller ikke de nærmeste årene. Derfor ble jeg reoperert etter fem år. Men isjiassmertene ble ikke bedre av den grunn. Legen har forklart at arrvevet etter operasjonene har gjort at en del nerver ligger i klem, og jeg må antakelig regne med å beholde disse smertene. Den beste smertelindringen for meg er å gå turer. Jeg kan ikke jogge eller spille fotball, men nå er ikke det lenger noe savn. Jeg får lov å trene i arbeidstiden - styrketrening tre ganger i uka. Som regel blir det bare to ganger, men jeg går tur hver dag. Dessuten er det bra å gå på ski og å sykle på lette gir. På den måten holder jeg ryggen så god som mulig.