Å leve med ryggplage
Må få fokus vekk fra mislykket operasjon
Tom Enersen (47)
Tom Enersen har hatt dårlig rygg i ti år. Etter to operasjoner er han fremdeles ikke god, men nekter å gi seg over.
For ti år siden fikk jeg akutt lumbago. Ved å gå turer og drive aktivt med oppmyking, gikk det over på en ukes tid. Men for åtte år siden datt jeg på isen - et nærmest "klassisk" fall. Jeg jogget med bikkja. Det hadde kommet litt snø som dekket en issvull.
Jeg slo meg kraftig den gangen. Umiddelbart ble det diagnostisert hjernerystelse. Men så fikk jeg gradvis mer og mer vondt i ryggen. Etter hvert fikk jeg strålesmerter i baken og låret og lammelser i høyre ben. I to-tre år prøvde jeg å holde det i sjakk med trening. Jeg har trent aktivt hele mitt liv, men nå måtte jeg trene to timer om dagen for å klare å holde meg oppreist. Jeg jogget i skogen, syklet og gikk på ski for å komme meg opp av senga. Jeg holdt ryggplagene skjult på jobb, men om kvelden hadde jeg ikke flere krefter. Da måtte jeg ha hjelp til å komme meg opp av en stol. I januar -95 tvang kona mi meg til legen. Da var hun lei.
Da jeg først kom til legen, gikk det slag i slag med røntgen og samtaler med nevrolog og kirurg. Det ble avslørt et dobbelt skiveprolaps og 1. april 1995 ble jeg operert. Etter operasjonen gjorde jeg alt etter oppskriften. Jeg var veldig stiv til å begynne med, men i løpet av sommeren ble jeg bra og stilte på jobb igjen 1. august. Nå var det slutt på jogging, men jeg gikk tur i skogen hver dag. Det holdt til over nyttår. Da ble jeg gradvis verre igjen. I tre år gikk det gradvis tilbake til nullpunktet. Så var det på'n igjen med undersøkelser som denne gangen avslørte at det var dannet mye arrvev og et nytt prolaps i skiven over. I januar 2001 var jeg så dårlig at jeg måtte løfte bena inn i bilen. 26.mars ble jeg operert på nytt. Kirurgene fjernet arrvev og lagde bedre plass til nervene. Etter operasjonen var jeg god i to måneder. Så ble det gradvis verre igjen.
Det var en enorm skuffelse at operasjonen ikke virket mer enn to måneder. Jeg forventet å bli frisk, og så kom smerten igjen. Da ble det dobbelt ille. Skuffelsen forverret smerten, og jeg kunne fort kommet inn i en ond sirkel. For å bryte den, har jeg gjort noen grep. Mens jeg var sykmeldt, byttet jeg jobb for å få kortere reisevei og nye oppgaver. Jeg trenger noe nytt å tenke på - noe som tar tankene vekk fra frykten for at ryggen skal kollapse helt. Det tror jeg er bra for meg, og jeg er ved relativt godt mot nå selv om ryggen er langt fra bra.
Jeg slo meg kraftig den gangen. Umiddelbart ble det diagnostisert hjernerystelse. Men så fikk jeg gradvis mer og mer vondt i ryggen. Etter hvert fikk jeg strålesmerter i baken og låret og lammelser i høyre ben. I to-tre år prøvde jeg å holde det i sjakk med trening. Jeg har trent aktivt hele mitt liv, men nå måtte jeg trene to timer om dagen for å klare å holde meg oppreist. Jeg jogget i skogen, syklet og gikk på ski for å komme meg opp av senga. Jeg holdt ryggplagene skjult på jobb, men om kvelden hadde jeg ikke flere krefter. Da måtte jeg ha hjelp til å komme meg opp av en stol. I januar -95 tvang kona mi meg til legen. Da var hun lei.
Da jeg først kom til legen, gikk det slag i slag med røntgen og samtaler med nevrolog og kirurg. Det ble avslørt et dobbelt skiveprolaps og 1. april 1995 ble jeg operert. Etter operasjonen gjorde jeg alt etter oppskriften. Jeg var veldig stiv til å begynne med, men i løpet av sommeren ble jeg bra og stilte på jobb igjen 1. august. Nå var det slutt på jogging, men jeg gikk tur i skogen hver dag. Det holdt til over nyttår. Da ble jeg gradvis verre igjen. I tre år gikk det gradvis tilbake til nullpunktet. Så var det på'n igjen med undersøkelser som denne gangen avslørte at det var dannet mye arrvev og et nytt prolaps i skiven over. I januar 2001 var jeg så dårlig at jeg måtte løfte bena inn i bilen. 26.mars ble jeg operert på nytt. Kirurgene fjernet arrvev og lagde bedre plass til nervene. Etter operasjonen var jeg god i to måneder. Så ble det gradvis verre igjen.
Det var en enorm skuffelse at operasjonen ikke virket mer enn to måneder. Jeg forventet å bli frisk, og så kom smerten igjen. Da ble det dobbelt ille. Skuffelsen forverret smerten, og jeg kunne fort kommet inn i en ond sirkel. For å bryte den, har jeg gjort noen grep. Mens jeg var sykmeldt, byttet jeg jobb for å få kortere reisevei og nye oppgaver. Jeg trenger noe nytt å tenke på - noe som tar tankene vekk fra frykten for at ryggen skal kollapse helt. Det tror jeg er bra for meg, og jeg er ved relativt godt mot nå selv om ryggen er langt fra bra.